Berlins sikkerhetskonferanse om "den nye æraen for europeisk sikkerhet"

Berlins sikkerhetskonferanse om «den nye æraen for europeisk sikkerhet»

Posted On: november 30, 2022

Forsvarsminister Christine Lambrecht og kansler Olaf Scholz ved Forbundskansleriet. (filbilde)

AvSpiker Akkoyun

Lukk

På sikkerhetskonferansen i Berlin ga også andre stater enn Tyskland uttrykk for sine synspunkter – også Sverige og Finland blir med i NATO står på dagsorden.

Sikkerhetskonferanse i Berlin: Christine Lambrecht og Olaf Scholz (både SPD) delta.
Mange internasjonale gjester: Finland ble med i NATO og Sverige i debatten.
All informasjon og nyheter fra sikkerhetskonferansen i Berlin i vår Newsticker.

Oppdatering for onsdag 30. november kl. 11:15: De første resultatene skal være tilgjengelige fra klokken 14.15 når den føderale forsvarsministeren Christine Lambrecht vil snakke om «en ny æra av europeisk sikkerhet». En debatt om NATOs strategiske konsept har pågått i noen minutter, med deltagelse av særlig statsråd Tobias Lindner (De Grønne).

NATO-utvidelse: den voksende forsvarsalliansen

utvidelsen-av-nato-den-nord-atlantiske-traktatorganisasjonen-medlemsstatene-etablissementet — NATO ble grunnlagt 4. april 1949 i Washington, D.C. Opprinnelig undertegnet tolv land den nordatlantiske traktaten: Belgia, Danmark, Frankrike, Storbritannia, Island, Italia, Canada, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal og USA. Her presenterer programleder og USAs president Harry S. Truman dokumentet som ligger til grunn for Forsvarsalliansen. Den første øverstkommanderende var amerikaneren Dwight D. Eisenhower, som skulle etterfølge Truman som president i USA etter hans oppdrag i NATO. © imago

nato-utvidelsesorganisasjonen-av-det-nord-atlantiske traktatmedlemsstatene-frankrike-tyskland — I de første årene etter opprettelsen viet NATO seg helt til å avverge den sovjetiske trusselen. I 1952 fant mange manøvrer sted i Tyskland, under tilsyn av NATOs andre øverste sjef, Matthew Ridgway (2. fra venstre) og den daværende franske ambassadøren i Tyskland, André François-Poncet (3. fra høyre). © imago

nato-utvidelsesorganisasjonen-av-det-nord-atlantiske traktatmedlemsstatene-tyrkia-grece — I 1952 ble to andre land med i NATO: Hellas og Tyrkia. De første manøvrene til den defensive alliansen fant sted samme år. I tillegg til enheter fra Storbritannia og USA, var også kampdykkere, kjent som froskemenn, fra den tyrkiske marinen involvert. © imago

utvidelsesavtale-av-nato-al-tyskland-1955 — I 1954 bestemte NATOs medlemsland seg for å tilby medlemskap også til Forbundsrepublikken Tyskland. Den britiske utenriksministeren Anthony Eden reiste til Paris for å signere avtalen ved Palais de Chaillot. Et år senere, i 1955, ble Forbundsrepublikken Tyskland tatt opp i forsvarsalliansen som det 15. medlem av NATO. ©UPI/dpa

medlemsland-utvidelse-nato-frankrike

Kort tid etter opprettelsen opplevde NATO sin første interne krise. Frankrike trakk sin flåte fra NATO-kontroll i 1959. I 1966 tok landets representanter farvel med alle forsvarsalliansens militærkorps. Frankrikes president Charles de Gaulle (til venstre), her i begravelsen til John F. Kennedy, fryktet amerikansk dominans innenfor NATO og insisterte på uavhengigheten til de franske væpnede styrkene. Landet kom tilbake til militære strukturer først i 2009. © imago

medlemsland-utvidelse-nato-spania-1982

Den neste NATO-utvidelsen fant sted i 1982. Spania ble det 16. medlem av forsvarsalliansen og deltok like etter på NATO-toppmøtet i Bonn. Stats- og regjeringssjefene samlet seg i det som da var den føderale hovedstaden (fra venstre til høyre): Kare Willoch (Norge), Francisco Balsemao (Portugal), Leopoldo Calvo-Sotelo (Spania), Bülent Ulusu (Tyrkia), Margaret Thatcher ( Storbritannia) og Ronald Reagan (USA). ). © imago

medlemsland-nato-utvidelse-kosovo-krigsoperasjon-bundeswehr-tornadoer

I 1999, i regi av NATO, gjennomførte den tyske Bundeswehr sitt første kampoppdrag siden opprettelsen i 1955. Forbundsrepublikken Tyskland deltok i NATO-oppdraget i Kosovo-krigen med Tornado-jagerfly. © dpa

medlemsland-nato-utvidelse-polen-ungarn-tsjekkia-republikken

Etter jernteppets fall utvidet NATO til å omfatte land fra det tidligere Sovjetunionen. Den 12. mars 1999 ble flaggene til Polen, Tsjekkia og Ungarn heist ved NATOs hovedkvarter i Brussel, Belgia. Forsvarsalliansen vokste dermed til 19 medlemsland. © ATTILA SEREN/imago

medlemsland-av-utvidelsen-nato-bulgaria-estland-latvia-litauen-romania-slovakia-slovenia-colin-powell-forente-stater

I 2004 fant NATOs hittil største utvidelsesrunde sted. Da annonserte USAs utenriksminister Colin Powell at forsvarsalliansen ville legge til syv nye medlemmer på en gang: Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia. NATO bestod av 26 medlemsland. © BENOIT DOPPAGNE/imago

medlemsland-utvidelse-nato-kroatia-albania-angela-merkel

For å markere sitt 50-årsjubileum i 2009, tok NATO opp to nye medlemmer: Albania og Kroatia. Kansler Angela Merkel ønsket den albanske statsministeren Sali Berisha velkommen til feiringen rundt utvidelsen og jubileet for NATO-toppmøtet i Strasbourg og Kehl. © imago

medlemsland-av-nato-utvidelsen-montenegro

5. juni 2017 utvides NATO til å omfatte enda et medlem. Montenegro slutter seg til forsvarsalliansen. Landet erklærte uavhengighet fra Serbia i 2006 og ble elleve år senere ønsket velkommen til Brussel i NATOs hovedkvarter, inkludert flagget. © Gong Bing/imago

medlemsland-av-nato-utvidelsen-nord-makedonia

Den siste NATO-utvidelsen foreløpig fant sted i 2020. 27. mars ble Nord-Makedonia med i forsvarsalliansen. Hellas hadde blokkert landets opptak i årevis på grunn av en tvist om navnet. Når de to landene kom til enighet, var veien klar for felles manøvrer, som her med amerikanske hærenheter nær Krivolak. © imago

allianse-av-nato-medlemmer-i-sverige-finland

Og NATOs neste utvidelse er allerede i horisonten. Sverige og Finland har bedt om å bli med i forsvarsalliansen. Registreringsprosessen pågår. De første fellesøvelsene til den amerikanske marinen og den svenske marinen har allerede funnet sted i Østersjøen. Dersom Sverige og Finland slutter seg til NATO, vil alliansens felles grense mot Russland mer enn dobles fra dagens 1200 kilometer. © IMAGO/US Navy

Sikkerhetskonferansen i Berlin: Sverige og Finland slutter seg til NATO

Første rapport onsdag 30. november: Berlin – Forbundskansler Olaf Scholz og forsvarsminister Christine Lambrecht (begge fra SPD) vil forklare Tysklands fremtidige retning på sikkerhetskonferansen i Berlin onsdag.

Lambrecht vil snakke om den militære vendingen som Tyskland ønsker å gå inn i en ny æra av sikkerhet i Europa med. Mange høytstående representanter for politikken og de væpnede styrkene i allierte og vennlige stater vil tale på konferansen frem til torsdag (1. desember). Arrangørene beskriver møtet som den første store konferansen i sitt slag siden starten av Ukrainsk krig i februar.

jeg liker program betyr at «det høye nord» – forsvarsdepartementene i Norge, Danmark, Sverige og Finland – forventes å si sin mening onsdag kveld. Deretter kan et mulig medlemskap i NATO av disse to siste statene diskuteres, til og med annonseres. (nak med dpa)

Tilbake til oversikten: Policy