Et sted vil du møte brakkriven, andre steder, etter første innhøsting, blir skinnet ødelagt av hagl på slutten av innhøstingen.

Dette så ut til å vare til 24. april, da vi ventet store høstinger av sangsanger, epka og jemensol. Men den dagen ble bøken rammet av en kraftig haglstorm, som nesten utslettet resten av de uhøstede bærene, og dermed rundt 40 prosent av sangfuglene. Kukuiki for korn og ensilasje ble hardt skadet, sa Agrodrustv-redaktør Postoupky Ji rek.

Høstepotensialet var ganske bra. Han anslo utbyttet av elvesangeren til ni tonn per hektar, realiteten var litt over seks tonn. epkaen så ut som 4,5 tonn, virkeligheten var 3,1 tonn per hektar.

Vi kunne ikke engang høste enkelte områder, stangene ble ødelagt, sangfuglen ble hardt skadet, sa elven. Når avlingene starter for hele året og de blir ødelagt på et kvarter, er det en stor coda. Økonomisk vil forsikringen redde oss, vi har hatt det ganske travelt ganske lenge, så det blir refusjon håper jeg.

Noen landbruksbedrifter er i en lignende situasjon, spesielt i Kromsko, som Zmorav-bedriften i Best. n viste seg veldig bdn. På den ene siden har vi regn her, som vi snakker om ut året, og vi ble også rammet av kraftig hagl på slutten av vinteren, sa økonomen.bedriften Martin Gabrhelk, som også er styreleder i landbrukskammeret i Zlnsk-regionen. Totalt har inntektene falt med rundt femti prosent sammenlignet med normaltilstanden.

Hor er kvaliteten på kornet. Forholdet mellom dyrefôr og mat pleide å være 60 til 40 prosent; i år er det ifølge Gabrhelek 80 til 20 prosent. Det er også barnas dag da gjødsel var ekstremt dyrt i fjor og mange bønder brukte det, noe som påvirker kvaliteten på avlingene, bemerket han.

Imidlertid er de totale avlingene i Zlnsk-regionen ikke så ille, i år er de enda lavere enn i fjor for korn. Selv episke bønder høstet ting. I fjor hadde de derimot store mengder høsthvete, havre og Jemen. Inntektene er gode, men kvaliteten er andre steder. Det gjorde for en flott tid. Våren var lang, kald og sannsynligvis våt. Så avtok varmen veldig raskt, men frokostblandingen modnet ikke, fordi det begynte å regne igjen, oppsummerte Jana Brzdilov, sjefredaktør for Zlnsk Region Agricultural Chamber.

Kjemp med raken

Situasjonen i regionen er fortsatt svært dårlig med hensyn til graboen. Befolkningen er på terskelen til 200 aktive huler per hektar. Landsgjennomsnittet er rundt 600 huler per hektar. Selv på grunn av denne situasjonen anbefaler Central Agriculture Inspection and Control Service (KZZ) at bøndene etter høsting ikke sår mellomvekster, som gir gnagere mat og ly mot predasjon, i felt der det er høy forekomst av torpeby. For eksempel kløver, einer, koriander, br og hirse. Dette er et forebyggende tiltak for å unngå ulykken som skjedde for mange år siden.

På tidspunktet for innhøsting av hovedvekstene, representerer interkultur, når det gjelder omfanget av dyrkingen deres, et passende rom for faste og flerbearbeidede felt, sa KZZ Ivana Krkov. Tilstedeværelsen av raker på jorda under sambruk bekrefter derfor det faktum at det i utgangspunktet er udyrket.

Et sett av avlinger er underlagt denne betingelsen, men i distrikter som er erklært av KZZ som truet av raken, gjelder ikke dette. Der de sår det, kan de til og med bruke gnageremidler i den tillatte mengden, sa Krkov.

Når du sulter jarlen, burde han teoretisk sett spise, men i praksis har jeg nok på veiene og andre steder, svarte Gabrhelk. Vi har storfegård, så vi sådde ei ku, la han til.

Vi har ingen problemer med raken. Så vi beklager at vi ikke gjorde noe for å forhindre hans død, bemerket River.

Billige frokostblandinger fra Ukraina

Jeg er bekymret for innkjøpsprisene for avlinger, som er veldig lave, fordi det er mye ukrainsk korn på markedet. Produsentene her kan ikke konkurrere med prisen.

Vi er strengt kontrollert, men når det kommer til ukrainske produkter, er det ingen her som vet hva de gjør, de tar ikke noe de kan, med kjemiske midler. Dette er veldig urettferdig konkurranse, selv om jeg forstår at vi bør hjelpe, understreket Agrotech-redaktør Polin Jindich hardt.

For eksempel selges et tonn mat til sangsangeren i dag til 3.900 kroner, mens det i fjor var 7.000 kroner, og prisen på fôr i Jemen er omtrent halvparten i år. Ifølge Nejdrala prøver bøndene å lage kontrakter selv til disse prisene, for ikke å ha mer korn i siloene, fordi prognosen for fremtiden er svært usikker.