Kiev (dpa) – Siden starten av den russiske invasjonen for mer enn 18 måneder siden, har ukrainske grensevakter forhindret mer enn 20 000 vernepliktige fra å flykte fra landet. – Totalt har grensevakter arrestert rundt 14.600 mennesker som ønsket å forlate Ukraina ulovlig siden 24. februar i fjor, sa grensevakttalsmann Andriy Demchenko til nyhets-tv. I tillegg ble cirka 6200 menn arrestert med falske utreisetillatelser.

Mange ukrainere prøver å unnslippe militærtjeneste. Demchenko sa at flyktningene hovedsakelig ble arrestert ved den «grønne grensen» mot Romania og Moldova. De er hovedsakelig menn mellom 18 og 60 år. Myndighetene hadde tidligere kunngjort at minst 19 menn hadde druknet i Tyssa (Thei)-elven alene, som skiller Ukraina fra Romania og Ungarn. Noen frøs også i hjel på flukt over Karpatene.

Ved krigens start ble det beordret en generell mobilisering og utreiseforbud for vernepliktige i alderen 18 til 60 år. Men ifølge det europeiske statistikkbyrået Eurostat er over 650 000 ukrainske menn mellom 18 og 64 år registrert som flyktninger i de 27 EU-landene samt i Norge, Sveits og Liechtenstein.

Ukrainske myndigheter vurderer å få utlevert vernepliktige som har reist ulovlig fra EU-stater og andre land. Salget av fritaksdokumenter for militærtjeneste blomstrer i Ukraina. Etter en bølge av ransakinger og arrestasjoner i vernepliktskontorer bestilt av president Volodymyr Zelenskyj, overstiger prisen på disse papirene nå 10 000 euro, ifølge justisen.

Selenskyj forsikrer soldatene om nytt utstyr

Etter sitt besøk til troppene i de beleirede regionene Donetsk og Zaporizhia, lovet Zelensky nok en gang soldatene nytt utstyr. «Det kommer nye leveranser», sa statsoverhodet i en videomelding. Han fortalte om samtalene sine med militære befal og leger under turen nær fronten. Som et resultat besøkte Zelenskyj 13 brigader.

Han ville formidle soldatenes krav til generaler, myndighetspersoner og de ansvarlige for internasjonale relasjoner. Han ga ikke detaljer. Dagen før sa Zelensky at mangelen på personell i enkelte kampenheter og mangelen på visse typer ammunisjon også var blitt tatt opp under samtalene. Behovet for droner og våpen for å forsvare seg mot fiendtlige droner, samt logistiske spørsmål ble også diskutert.

I flere måneder har Ukraina ledet en motoffensiv for å frigjøre sine territorier under russisk kontroll. I tillegg til regionene Zaporizhia og Donetsk, inkluderer disse også Cherson og Luhansk. I tillegg må Svartehavshalvøya Krim, annektert av Moskva i 2014, gjenerobres.

For å forsvare seg mot russiske angrep, er Ukraina avhengig av vestlige våpen og ammunisjon, inkludert tyske forsyninger. Eksplosjoner av luftvernmissiler kunne høres tidlig på morgenen i hovedstaden Kiev. Så langt er ingenting kjent om skadene eller omkomne.

Byggherre: Over 100 drap med Iris-T luftvernsystem

Ifølge produsenten avviste det moderne tyske luftvernsystemet Iris-T mer enn 100 luftangrep i Ukraina, inkludert de som brukte kryssermissiler og droner. «Vi har en dødsrate på nesten 100 %, det er det den ukrainske hæren rapporterer til oss,» sa Harald Buschek, administrerende direktør for produsenten Diehl Defence. Så langt har det vært «over 100 vellykkede lanseringer», sa han.

Den føderale regjeringen har så langt betrodd to slike systemer til Ukraina, et annet vil bli levert «snart» og fire til vil følge senere, sa Buschek. Systemet «redder liv der hver dag,» sa luftvåpensjef Ingo Gerhartz, med henvisning til oppdraget i Ukraina.

Ifølge produsenten gir luftvernsystemet Iris-T SLM beskyttelse mot angrep fra fly, helikoptre, kryssermissiler og kortdistanse ballistiske missiler. Den kan skyte mot mål opptil 20 kilometer høye og 40 kilometer unna. En slags beskyttelsesskjerm er strukket over et område. Når det gjelder rekkevidde, kan et av systemene for eksempel beskytte en mellomstor by som Nürnberg eller Hannover. Tyskland har bestilt seks luftvernsystemer til eget bruk. Den første skal leveres til Bundeswehr neste år.

Hva blir viktig på onsdag

Etter avskjedigelsen av forsvarsminister Oleksi Reznikov, ventes utnevnelsen av den utpekte etterfølgeren Rustem Umerov onsdag i Kiev. Den nåværende direktøren for Statens eiendomsfond vil ha som hovedoppgave å bekjempe korrupsjon i hæren og overtale internasjonale allierte – som Resnikov før ham – til å fortsette å forsyne Ukraina med våpen og ammunisjon for å kjempe mot den russiske invasjonen.

dpa-infocom, dpa:230906-99-89379/4