Seks leksjoner fra det norske statsfondet for private investorer

Nordstaten har gjort mye bra siden 1995, som den nåværende årsrapporten viser, spesielt i turbulente tider.

Norge ønsker å investere formue fra olje- og gassektoren på lang sikt. Bildet: Oljeplattformen Johan Sverdrup, 160 kilometer utenfor kysten av Stavanger by.

Lars Lindqvist / Imago

Dette er 14,595 milliarder norske kroner, tilsvarende 1,222 milliarder franc. I gjennomsnitt har den 1,5 prosent av verdens utestående aksjer. Vi snakker om det norske statlige formuesfondet. Private investorer kan også lære av hvordan dette nordlige landet investerer inntekter fra sine olje- og gassaktiviteter. For Norge gjør overraskende mange gode ting. Dette gjelder spesielt etter det ekstremt vanskelige investeringsåret 2022, som vist i fondets siste årsrapport.

I fjor fikk det offentlige kjøretøyet et tap på 14,1 prosent. Selv som en av verdens største investorer kunne ikke fondet unnslippe kraftig turbulens i kapitalmarkedene. Det er bare en begrenset trøst at det fortsatt ble oppnådd en sterk økning på 5,9 prosent i første kvartal 2023.

Men fondets avkastning er imponerende, spesielt på lang sikt. Mellom 1995 og 2022 er den årlige avkastningen 5,7 prosent. Dette skiller ikke bare fondet fra andre statlige formuesfond, men regnes også som en modell når man snakker om «aksjepensjon» i Tyskland. Oslos fondsforvaltere er rollemodeller for mange statstilknyttede investorer. Dette skyldes seks vedtak.

Slik investerer det norske statlige formuesfondet

Fordeling etter land og aktivaklasse, i prosent

1. Spill på aksjer

En stor del av porteføljen var og er investert i aksjemarkedet. Og det strukturelt. Fondet praktiserer ikke markedstiming og forsøker ikke å identifisere gode inngangstider i aksjemarkedene gjennom raske inn- og utganger. Tapsår som 2008 eller 2022 fører ikke til panikksalg. «Investeringer med høyere forventet avkastning har også høyere risiko,» forklarer fondet kort. Dette har norske politikere forstått godt. Og denne jevne hånden i investeringsstrategien bidrar til å sikre at fondet forblir investert i aksjer på lang sikt og derfor genererer høy avkastning på lang sikt.

2. Ingen skjevhet fra hjemmemarkedet, men fra Sveits

En feil investorer ofte gjør er å kun kjøpe aksjer de har en forbindelse med. Dette fører ofte til det som er kjent som «home bias», det vil si å kjøpe aksjer i ditt eget land eller område. Og det er sjelden en god investeringsstrategi. Når det gjelder det norske statlige formuesfondet, ville landet være for lite for milliarder av kroner i aktiva.

Men det viser også at bare de som tenker utenfor boksen kan generere fordelene med global økonomisk vekst. Det norske statlige formuesfondet er for tiden svært internasjonalt og fokusert på USA. 43 prosent av det suverene formuesfondet er investert i USA (nesten 30 prosent i amerikanske aksjer). Med 3,5 prosent er Sveits representert nesten likt med Tyskland (5,2 prosent), og når det gjelder aksjer er Sveits sin andel enda høyere enn Tysklands.

3. Diversifisering

Og det bringer oss til punktet med diversifisering. Det norske statsfondet bruker risikospredning på alle sentrale områder. Rundt 28 prosent av porteføljen er investert i obligasjoner. Det er innledende investeringer i eiendom så vel som infrastruktur. Kombinert med den brede diversifiseringen på tvers av ulike aksjemarkeder, fører dette til betydelig lavere total volatilitet enn en enkelt indeks eller marked.

4. Reduser kostnadene

Investorer vil bli overrasket når de ser på de faktiske kostnadene for Norges statlige formuesfond. Forvaltningshonorarer i 2022 utgjør 4,4 basispunkter. Ett basispunkt er en hundredel av et prosentpoeng. Med så lave forvaltningshonorarer tar norske statsfondforvaltere et lenge kjent problem på alvor: Høye honorarer er en av investorenes største fiender. Et gjennomsnittlig aktivt forvaltet fond representerer en kostnadsbyrde flere ganger den norske.

Men som med avkastning, gjelder effekten av rentes rente også kostnadene. La oss bare anta at kostnadene for norske statsfond siden 1995 ikke har vært i gjennomsnitt 0,08 prosentpoeng, men 0,5. Statens formuefond ville da ikke lenger ha oppnådd en avkastning på 347 prosent over hele perioden fra 1995 til 2022, men kun en avkastning på 293 prosent. Motsatt betyr dette at uten god kostnadskontroll ville norske statsformuer vært nesten 150 milliarder franc lavere enn de er i dag. Når det gjelder å investere, gjelder følgende regel: å være snål lønner seg.

5. Enkelhet

I motsetning til andre institusjonelle investorer, har Norge så langt bestemt seg for ikke å legge til alle slags gimmicker i porteføljen. Investeringer i råstoff er undersøkt, men ettersom Norge, som et stort olje- og gassproduserende land, nyter godt av høye energipriser, investeres det ikke ytterligere i råstoff. Hedgefond eller private equity er heller ikke viktige elementer i investeringsstrategien. Disse finansielle investeringene har alltid svært høye kostnader i sammenligning, men disse unngås av investeringseksperter i Norge.

6. Ha et klart mål

Nordmennene gjorde det klart for fondsforvalterne hva de ønsket. De ønsker å investere olje- og gassverdier for perioden etter fossilboomen slik at også fremtidige generasjoner kan leve velstående i Norge. Private investorer kan også lære av dette. For det er bare de som setter tydelig strukturerte mål som kan nå dem.

Private investorer må alltid spørre seg hvilken tidshorisont de har for å nå sine mål. Skal du forsørge dine egne barn, må du investere annerledes enn en som allerede har spart opp egenkapitalen til å kjøpe leilighet om fem år. Nordmenn sparer til post-olje-tiden. Og vi har allerede satt av mer enn 4,5 ganger årlig økonomisk produksjon.

cristiano mbappe

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *