Siden starten av den russiske angrepskrigen har vernepliktige ikke lenger lov til å forlate Ukraina. Alle menn i alderen 18 til 60 år anses ansvarlige for militærtjeneste. Ifølge Eurostat, EUs statistikkmyndighet, er mer enn 650 000 av dem for tiden i EU samt Norge, Sveits og Liechtenstein.

I dag krever Ukraina at disse mennene skal komme tilbake. Davyd Arachamiya, leder av president Volodymyr Zelenskys parti, sa at vernepliktige som flyktet ulovlig må utleveres for å støtte Ukraina. Spørsmålet er hva som ville vært reaksjonen til EU-statene dersom den ukrainske regjeringen faktisk bestemte seg for å kreve utlevering.

Det tyske innenriksdepartementet holder en lav profil

Mens utleveringer og mulig implementering av dem allerede diskuteres i Tysklands EU-nabo Polen, forblir den tyske føderale regjeringen taus. Østerrike og Ungarn er derimot sikre: de vil ikke utlevere ukrainske menn til Ukraina. Det tyske innenriksdepartementet sa til Berliner Zeitung at det ikke var noen offisiell forespørsel fra den ukrainske regjeringen. «Derfor kan vi ikke kommentere hypotetiske forhold,» sa en talsperson.

Ifølge innenriksdepartementet er det for tiden rundt 220 000 ukrainske menn i militær alder i Tyskland. Hvor mange av dem som faktisk er i militærtjeneste er ikke registrert. Med få unntak har menn underlagt militærtjeneste forbud mot å forlate Ukraina. Imidlertid prøver mange ukrainere å unngå obligatorisk militærtjeneste. Siden starten av krigen hevder ukrainske grensevakter å ha forhindret 20 000 militærtjenestepliktige ukrainere fra å forlate landet. Blant dem hadde mer enn 6000 falske utreisedokumenter.

Opptil 15 000 euro for et uegnethetsbevis for krig

Verneplikt kan ikke gjelde av ulike årsaker, for eksempel medisinske. Ifølge myndighetene i Kiev mottok opptil titusenvis av ukrainere falske meldinger som bekreftet at de var uegnet til krig. Disse kan skaffes ulovlig for mellom 3.000 og 15.000 euro. President Zelensky kunngjorde at alle sertifikater om uførhet til tjeneste utstedt av militære medisinske kommisjoner etter 24. februar 2022 ville bli revurdert. Vi må få slutt på den «systematiske korrupsjonen av medisinsk fritak for samvittighetsnektere».

I Polen er det også uklart hvor mange ukrainere i alderen 18 til 60 år som faktisk er underlagt militærtjeneste. For å skille mellom lovlig og ulovlig rømte vernepliktige, foreslo en talsperson for det polske politihovedkvarteret til Rzeczpospolita-avisen at Ukraina kunne utstede en internasjonal arrestordre mot alle som forlater ulovlig.

Så, under rutinemessige veikontroller, ville Interpol-data indikere overfor politiet at dette er en person som er etterlyst av den ukrainske påtalemyndigheten. Personen kunne da bli pågrepet av politiet. En polsk domstol må ta stilling til om hun faktisk skal utleveres. Polen overleverer allerede til ukrainske myndigheter ukrainere som hjelper andre vernepliktige å forlate landet.

Ville Tyskland være forpliktet til å utlevere ukrainerne?

Hvis Ukraina utstedte en internasjonal arrestordre for hver vernepliktig som flyktet ulovlig, ville ikke Tyskland nødvendigvis være forpliktet til å utlevere disse menneskene til Ukraina, ifølge Anna Oehmichen, en internasjonal strafferettsekspert med base i Berlin. «Ved et Interpol-varsel angående ransaking og arrestasjoner i Ukraina, vil det føderale kriminalpolitiet undersøke fra sak til sak om det bør utføre Interpol-ransaking eller om det er juridiske grunner til å motsette seg det.»

Men hvis folk blir ransaket og arrestert, vil den høyere regionale domstolen sjekke om utleveringen er lovlig tillatt, forklarer Oehmichen. Dette vil for eksempel være tilfelle ved dobbel straffbarhet. Dette betyr at for eksempel flukt eller bedrag, for å anses som uegnet til krig, må straffes i begge land, det vil si både i Ukraina og i den tilsvarende delstaten i EU, og straffes med en fengselsstraff på minst én år.

Men siden utlevering ikke alltid er politisk ønsket, er det et politisk «godkjenningsnivå» i tillegg til det juridiske nivået, forklarer eksperten i internasjonal strafferett. Justisdepartementet må derfor godkjenne rettens utleveringsvedtak. Hvis Tyskland, i likhet med Østerrike og Ungarn, bestemte seg for ikke å utlevere ukrainerne, ville det ikke behøve å gjøre det, selv om det forelå en internasjonal arrestordre. En ting er klart: Til syvende og sist vil det være opp til den føderale regjeringen å avgjøre om menn som er utsatt for militærtjeneste skal deporteres til Ukraina.

Flyktninger i Østerrike og Ungarn vil ikke bli utlevert

Den østerrikske regjeringen er sikker på at den ikke ønsker å utlevere de vernepliktige til Ukraina. «Dette ville utgjøre et massivt angrep på staten vår, vi ville aldri gjort det,» forklarer en talsperson for det østerrikske innenriksdepartementet til tabloid Express.

Ungarn kunngjorde også at de ikke ville utlevere vernepliktige til Ukraina. – Vi sjekker ikke om ukrainske flyktninger er underlagt militærtjeneste eller ikke fra ukrainsk synspunkt, sa visestatsminister Zsolt Semjén til ungarsk TV. Han la til: «Alle ukrainske flyktninger er trygge i Ungarn. Verken de eller deres data vil bli overført.