Den iranske regjeringen har svart på tildelingen av Nobels fredspris til den iranske kvinnerettighetsaktivisten Narges Mohammadi med sterk kritikk. Internasjonale politikere har ønsket engasjementet til denne fengslede 51 år gamle mannen velkommen.

Den iranske regjeringen har sterkt kritisert tildelingen av Nobels fredspris til menneskerettighetsaktivisten Narges Mohammadi. «Vi anser og fordømmer denne handlingen som en partisk og politisk motivert handling,» sa UD-talsperson Nasser Kanaani i en skriftlig uttalelse.

Vinneren, opprinnelig fra Iran, er «en person som har blitt dømt for gjentatte brudd på loven og kriminelle handlinger», fortsatte uttalelsen. Men tildelingen av denne prisen reflekterer den «anti-iranske» politikken til visse europeiske stater, inkludert Norge.

I flere tiår Fengsling for Mohammadi

Den norske Nobelkomité annonserte Mohammadi som vinner av prisen i formiddag. Den 51 år gamle kvinnen som er fengslet i Teheran vil motta denne prestisjetunge prisen «for sin kamp mot kvinneundertrykkelse i Iran og for hennes kamp for menneskerettigheter og frihet for alle», erklærte kommisjonens president, Berit Reiss-Andersen. . i Oslo sa.

Mohammadi er en av Irans mest kjente menneskerettighetsaktivister og har vært fengslet flere ganger. Hun soner for tiden en lang fengselsstraff i Teherans beryktede Evin-fengsel. På slutten av 2022, under det nasjonale opprøret mot Irans maktapparat, fremhevet Mohammadi en rapport som avslører anklager om tortur av mange kvinner i det maksimale sikkerhetsfengselet.

«Din modige kamp har en enorm personlig pris,» sa komitéleder Reiss-Andersen under kunngjøringen. Regimet arresterte Mohammadi totalt 13 ganger, dømte henne fem ganger og straffet henne med totalt 31 års fengsel og 154 piskeslag.

Fortsett kampen for «demokrati, frihet og likhet».

New York Times siterte årets vinner som sa i en uttalelse at hun er fast bestemt på å fortsette kampen for menneskerettigheter. «Jeg vil aldri slutte å kjempe for realiseringen av demokrati, frihet og likhet,» heter det i uttalelsen. Det er imidlertid uklart om dette kom fra Mohammadi selv eller ble lagt ut av familien hennes.

«Nobels fredspris vil definitivt gjøre meg mer motstandsdyktig, mer bestemt, mer håpefull og mer entusiastisk på denne veien og øke tempoet mitt,» sa 51-åringen i avisen. Hun vil fortsette å «kjempe mot diskriminering, tyranni og kjønnsbasert undertrykkelse av den undertrykkende religiøse regjeringen inntil kvinner er frigjort.»

Den andre iraneren mottar Nobels fredspris

Mohammadi har drevet kampanje for kvinners rettigheter i Iran i rundt tre tiår. Hun er den andre iranske kvinnen som mottar Nobels fredspris. I 2003 mottok advokat Shirin Ebadi denne prisen. Ved å tildele Nobels fredspris hedrer komiteen også hundretusenvis av mennesker i Iran som er forpliktet til kvinners rettigheter.

Ebadi uttrykte selv håp overfor nyhetsbyrået Reuters om at tildeling av prisen til Mohammadi ville bringe «demokrati og likestilling» til iranske kvinner. Prisen vil fremheve hvordan «kvinners rettigheter i den islamske republikken» blir krenket, sa Ebadi. Samtidig tviler hun på at reformer er mulige under dagens iranske regime.

Gratulerer og ros for prisen

Mohammadis pris fikk internasjonal anerkjennelse og ros. Valget av menneskerettighetsaktivisten er en viktig påminnelse om at rettighetene til kvinner og jenter er alvorlig krenket i Iran og andre steder, sa FNs generalsekretær António Guterres. Liz Throssell, talsperson for kontoret til FNs høykommissær, kom med en lignende uttalelse. Den franske og amerikanske regjeringen har også anerkjent Mohammadis engasjement. USAs president Joe Biden har bedt om umiddelbar løslatelse fra iransk territorium.

Forbundspresident Frank-Walter Steinmeier understreket at Mohammadi var et forbilde for mange mennesker, også utenfor Iran. Han beundrer Mohammadis mot, utholdenhet og motstandskraft og håper at «kvinnene og jentene i landet ditt ikke bare vil drømme om likhet og frihet, men også vil oppleve det personlig i en ikke altfor fjern fremtid, uten å måtte risikere livet.»

«Representant for alle de modige kvinnene i Iran»

Gratulasjoner kom også fra den føderale regjeringen. «Min respekt går til årets Nobels fredsprisvinner, for hennes mot og hennes kamp for rettighetene til iranske kvinner,» skrev kansler Olaf Scholz på Platform X.

Forbunds utenriksminister Annalena Baerbock ønsket Nobelkomiteens beslutning velkommen som et viktig signal i kampen mot undertrykkelse. «Hvis kvinner ikke er trygge, så er ingen trygge. Denne Nobels fredspris har understreket dette på imponerende vis i år,» understreket den grønne politikeren. Mohammadis valg til Nobels fredspris i år er et viktig bidrag «for kvinner, for ungdom, for det iranske folket, men også for alle kvinner rundt om i verden».

Tre vinnere i fjor

Nobels fredspris regnes som den viktigste politiske prisen i verden. Den deles ofte ut til en enkelt person eller organisasjon, men Nobelkomiteen kan også tildele den til tre prisvinnere samtidig.

I fjor ble prisen delt ut til den fengslede hviterussiske menneskerettighetsadvokaten Ales Bialyazki, menneskerettighetsorganisasjonene Memorial of Russia og Center for Civil Liberties of Ukraine. De ble hedret blant annet for sitt engasjement for de sivile samfunnene i opprinnelseslandet, retten til å kritisere makt og beskyttelsen av borgernes grunnleggende rettigheter.

259 personligheter og 92 organisasjoner var i gang i år. Det totale antallet på 351 søkere er det nest høyeste til nå. Nobelinstitusjoner holder tradisjonelt navnene på de nominerte hemmelige.

Premie verdt 950 000 euro

Nobels fredspris er den eneste Nobelprisen som ikke deles ut i Stockholm, den svenske hovedstaden, men i Oslo, den norske hovedstaden. Vinnerne i kategoriene medisin, fysikk, kjemi og litteratur har blitt premiert siden mandag i Stockholm. På slutten av årets prisutdeling følger Nobelprisen i økonomiske vitenskaper på mandag.

I år utgjør alle premier elleve millioner svenske kroner (rundt 950 000 euro), som er én million kroner mer enn tidligere år. De presenteres tradisjonelt 10. desember, årsdagen for døden til den svenske oppfinneren av dynamitt og giveren av Alfred Nobelprisen.