Noen kaller det friluftsliv filosofi, og andre en hvilemåte som sikrer mental og fysisk helse. Denne norske oppskriften på et lykkelig liv blir mer og mer populær andre steder rundt om i verden. Hva er dette?
Først var vi begeistret for dansk hyggeså var det tid for svensk logoernå søker vi lykke med hjelp friluftslivsom for nordmenn ikke bare er en måte å leve et lykkelig liv på, men også en viktig del av deres nasjonale identifikasjon.
Norsk levesett
For nordmenn Å være i naturen er en viktig del av deres kultur og daglige liv. Omtrent 40 % av Norges territorium er dekket av skog og en 20-minutters T-banetur er nok til å ta deg fra det støyende sentrum av Oslo til en komplett villmark og legge ut på en reise inn i hjertet av villmarken og… du – til og med.
Vandring eller sykling langs skogsstier er bare noen av friluftsaktivitetene nordmenn jevnlig liker. Ifølge en studie utført i juni i år av Kantar TNS, 77 % av norske borgere tilbringer tid i naturen hver ukeog 25 % gjør det hver dag.
Forskning på levekår utført av norske myndigheter viser imidlertid at: I fjor tilbrakte 25 % av nordmenn minst én natt i naturen.
Denne statistikken er også imponerende fordi: i Norge kan været være skiftende og fiendtlig. Våren begynner her senere enn i Polen: snøen begynner først å smelte i april, og nattetemperaturene er fortsatt under null.
Sommeren er solrik og varm, men kort. I juli er dagtemperaturene i gjennomsnitt 25 °C, men noen ganger overstiger den ikke 10 °C. Og i slutten av september er det ikke mer enn 10°C om dagen, men det er frost om natten.
Vinteren i Norge er alltid iskald og snørik. I januar i Oslo er gjennomsnittstemperaturen -4°C, i Karasjok, som ligger i innlandet, er gjennomsnittstemperaturen i januar -17°C, mens i sentrum og øst for I Norge kan temperaturen til og med falle under -40°C.
Nordmenn er imidlertid ikke redde for kulden og det hindrer dem ikke i å tilbringe tid i naturen. De liker virkelig ordtaket om at «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær». Det er også viktig at Nordmenn blir forherdet fra tidlig barndom.
I barnehager og barnehager tilbringer barn 80 % av tiden utendørsog de yngste blant dem sover ofte om ettermiddagen i senger som er utsatt for frisk luft.
Men å venne barn til lave temperaturer er ikke alt. I norsk skole elevene lærer å bygge leirer i skogen og de kan til og med bli dømt for det.
Tilknytningen til naturen og det sterke behovet for å være en del av den er dypt forankret i norsk kultur og har til og med sitt eget begrep.
Som betyr «friluftsliv»?
Begrep friluftsliv er en kombinasjon av ordene «fri» («fri»), «luft» («luft») og «liv» («liv») og kan oversettes til polsk som «friluftsliv».
Forfatteren av dette begrepet er dramatikeren Henrik Ibsen, som først brukte det i 1859, i diktet «På bakkene», som beskriver den åndelige forbindelsen med naturen. Og for moderne nordmenn friluftsliv midler berolige nervene og sikre helsen ved å delta på ulike friluftsaktiviteter. Disse aktivitetene inkluderer fotturer, klatring, konkurransesykling, kajakkpadling og skogsbærplukking.
Ifølge Kantar TNS-undersøkelsen friluftsliv 83 % av nordmenn er interessert. Interessen for «friluftsliv» er så stor at den ble skapt landsorganisasjonen Norsk Friluftsliv, som samler mer enn 950 000 medlemmer og 500 friluftsklubber.
Norsk Friluftslivs lovpålagte oppgaver inkluderer blant annet fremme av naturverdier og økologisk bruk av naturen «i samsvar med tradisjonell norsk praksis».
Friluftsliv – hva er fordelene med å «bo ute»
Helsefordeler friluftsliv ble formelt bekreftet under en studie utført i 2020. Det følger av dette 90 % av nordmenn føler seg mindre stresset og i bedre humør når de er ute i naturen.
Men norske borgeres subjektive følelser er ikke det eneste beviset på gunstige effekter friluftsliv. I 2015 publiserte forskere fra Stanford University og University of San Francisco en artikkel der de bekreftet at Å være omgitt av grøntområder hjelper folk å redusere angst og forbedre kognitiv ytelse.
For å fullt ut utnytte dets fordelaktige potensial for helse friluftsliv du må huske de fem grunnleggende reglene for «friluftsliv»: «koble til», «vær aktiv», «legg merke til», «ikke slutt å lære» og «gi».
Helga Synnevåg Løvoll, psykolog som underviser ved Høgskulen i Volda og er profesjonelt engasjert i undervisninga friluftsliv, understreker også den sosiale dimensjonen til dette fenomenet::
Å være i naturen, enten det er en tur i skogen eller noen dager i telt, tar oss vekk fra hverdagen og ser ut til å gjøre det lettere å endre perspektiv, forklarer Helga Synnevåg Løvoll. – Men et annet viktig aspekt friluftsliv det er å være i naturen med andre mennesker.
Hvis noen fortsatt mangler bevis for en positiv effekt friluftslivVi anbefaler å lese FNs «World Happiness Report» som ble utgitt i år, som viser det Norge er et av de lykkeligste landene på kloden.
