Norges erfaringer med EU og investeringer i forskning og utvikling – Uke

Den europeiske unions fødsel, som den ble med i i 2004, fikk mange konsekvenser og ble også hedret av Norge. Som Torje Hegna og Karen Helene Ulltveit-Moe påpeker på nettstedet VoxEU, hadde landet lav arbeidsledighet og relativt høy reallønn på den tiden, noe som trakk til seg mange mennesker fra Øst-Europa. Økonomer har utnyttet denne situasjonen til å undersøke hvordan denne immigrasjonsbølgen kan føre til investeringer i forskning og utvikling. Disse representerer en viktig faktor som påvirker landets langsiktige produktivitet og velstand. Deres tilknytning til immigrasjonsavgrunnen er på ingen måte forstått teoretisk, og derfor vendte Hegna og kollegene seg til det dataene sa.


Norge er medlem av det europeiske indre markedet og har vært åpent for folk som ønsker å finne arbeid her i landet etter å ha forlatt EU. Ekonomov understreker at andelen innvandrere av det totale antallet ansatte har økt fra 7 % til 17 % på ti år. Et bemerkelsesverdig trekk ved PIT var at noen sektorer og stillingsstillinger ikke ble påvirket av innvandring, mens andre steder var det motsatt. Ekonomov brukte deretter data på individnivå selskaperinkludert informasjon fra spørreskjemaer, for å undersøke den mulige sammenhengen mellom dette fenomenet og endringer i FoU-investeringer.

Samlede resultater for Norge viser at etter 2004 gikk investeringene i forskning og utvikling ned i takt med verdien av næringslivet. Økonomer delte deretter denne sektoren i to grupper, den første var lite påvirket av immigrasjon, mens det motsatte gjaldt for den andre. Deretter ble dette observert i investeringene til hver gruppe før og etter innvandrerblikket. Og disse dataene viser at i EU har investeringene i forskning og utvikling falt med 33 %, rundt fire ganger mer enn i gruppen der virkningen av migrasjonsbølgen er ubetydelig.

Økonomer legger til det ovenstående at utsiktene til innvandrere og nedgangen i investeringer indikerer at denne nedgangen faktisk kan forklares med innvandring. Ifølge flere studier påvirker forskning og utvikling produktiviteten betydelig selskaper og spørsmålet oppstår om dette har ført til produktivitetsfall i norsk næringsliv. Ekonomov sier at dette er sant. Selv om, sier de, dataene ikke kan avsløre kraften til dyr, indikerer de bare at det er en generell sammenheng mellom bølgen av immigrasjon, investeringer i forskning og utvikling og det resulterende fallet i produktivitet.

Hegna peker på en lignende 2020-studie som kom med et annet beist. Mer spesifikt er det en positiv sammenheng mellom utsiktene til innvandrere fra EU og innovasjoner i næringslivet. Videre la økonomen til at studien hans har et solid økonometrisk grunnlag og at resultatene er fullstendig omvendt. Den viser at mangelen på en relativt lavt kvalifisert arbeidsstyrke bremser investeringene i forskning og utvikling, noe som har en negativ effekt på den langsiktige utviklingen av produktivitet.

Kilde: VoxEU

cristiano mbappe

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *