Kommentar Dette er en kommentar skrevet av et medlem av redaksjonen. Kommentaren uttrykker skribentens synspunkt.

Og det skjedde med historier fulle av reinsdyr, magi og monstre.

Spennende og utenomjordiske fenomener for en nysgjerrig leserskare fra Paris, Roma og Berlin.

Slik ble «andre»-bildet av oss, nordlendingene, dannet; eksotiske naturmennesker formet av deres dramatiske og robuste miljø.

Etter de utenlandske eventyrerne var det de ansvarlige fra Sør-Norge som kom for å befeste bildet.

Men der utenforstående likte å se oss som edle villmenn, malte sørlendingene et mer negativt bilde av vår antatte primitivitet.

Dette «eksterne bildet» av Bodø og Nordland ble sterkt påvirket under åpningsseremonien til Bodø 2024.

Et spektakulært skue takket være banebrytende lys- og lydeffekter, men innholdsmessig en merkelig tilbakeskuende historie: Den alt for kjente historien om haien, tjuren og reinen.

Symptomatisk nok har nesten alt moderne i showet blitt importert; lyden av Trondheim og lyset fra Tyskland.

Det regionen selv hadde å by på var i stor grad preget av den eksotiske fortellingen om oss som har preget utsikten utenfra siden 1500-tallet.

Et syn som vi, innbyggere i nord, endelig har internalisert og gjort til vårt eget.

I 1496 krysset den russiske hoffmannen Gregorij Istoma Nord-Norge mellom Moskva og København.

Han søkte støtte fra den danske kongen i krigen mot Sverige om kontroll over Østersjøen.

Reisen gjennom Norge ble ansett som den tryggeste ruten og Istomas reise gir den første publiserte beskrivelsen av Nord-Norge.

Istomas reise åpner Terje Øiesvolds bok i år om «Nordkalottens billedhistorie», som er en fascinerende samling illustrerte reisehistorier fra Nord-Norge.

De er alle preget av en utpreget fascinasjon for landskap og villmark, ofte materialisert ved møter med samiske reindriftsutøvere.

Et annet gjennomgående trekk er beskrivelsen av magi og hekseri, kulde og snø samt en natur bebodd av sjømonstre og monstre.

I Olaus Magnus sitt mesterverk «Historia» fra 1555 beskrives også rike fiskerier, både i Norrbotten og langs Nordlandskysten.

Alt eksotisk og fremmed for europeiske lesere er tiltenkt boken.

Reinsdyr, fisk, magi og kulde. Kjenner vi igjen noe av dette under åpningsseremonien?

Og ja, dette er viktige deler av Nordlands historie. Men bare en del.

Spesielt når vi snakker om Bodø, som ble bygget på handel og som under Napoleonskrigene hadde sin egen festning for å beskytte byen mot engelske krigsskip.

Disse tiltakene var ikke rettet mot fiskeoppdrettere eller samiske reindriftsutøvere.

De ønsket å redusere Bodøs rolle som lager og distribusjonssenter for russisk korn, importert for å omgå den britiske blokaden som påførte landet hungersnød.

Slik sett får vi et tydelig og politisk korrigert utdrag fra Bodøs historie.

Et større problem er at hele showet føles totalt tilbakeskuende.

Dagens Nordland er drevet av laks, energi og teknologi. Det er kanskje ikke like lett å produsere kultur, men her prøvde de ikke engang.

Med unntak av kanskje et spektakulært lysshow, helt utenfra.

Som kort fortalt derfor blir et klart ytre syn.

For rundt 25 år siden fikk forestillingen «Den fordømte nordlending» stor suksess over hele landet, både hos publikum og kritikere.

Med ett viktig unntak, Geir Are Jensen fra Nordlandsposten, som ikke fant showet morsomt i det hele tatt.

I stedet ga den et tilbakeblikkende bilde av nordlendinger som ingen under 30 ville kjenne igjen, hevdet han, i hvert fall ikke de som bodde i byen.

Dette er derfor ingen ny debatt og dessverre er det tydelig at deler av åpningsforestillingen til Bodø 2024 får Rallkattlia til å fremstå som et modernistisk fyrtårn.

Røtter og tradisjon er viktig for alle samfunn, men denne forestillingen har snublet så langt i røttene at man må lure på hvem den var ment for.

Kanskje er dette en del av nøkkelen til å forstå hvorfor ting skjedde som de gjorde.

For det er nok ikke først og fremst fordi du ikke kunne eller ville gjøre noe annet.

Samene har spilt en avgjørende rolle for at Bodø ble europeisk kulturhovedstad, og inspirasjonen til kultur- og reiselivsutveksling er en av EUs motivasjoner for hele kulturbyprosjektet.

Og så finner vi blikket til «andre». For sett fra Paris, Roma og Berlin fungerte forestillingen utvilsomt veldig bra.

Det rapporteres mye medieoppmerksomhet rundt showet, for eksempel i Tyskland. Kanskje vil det til og med tiltrekke noen turister til å komme hit.

Vi kan da håpe å ha nok attraksjoner til å kompensere for skuffelsen over fraværet av rein i Bodøs gater.

Uansett bil vil Bodø 2024 bidra til at mange europeeres historie om Norge alltid er en historie om Norden. Med et snev av historie.

Vi får da håpe at de også lar seg inspirere til å lære mer om nåtidens og fremtidens Bodø og Nordland.

Bodø 2024 sprengte fortsatt, og hva får man egentlig for 20 millioner kroner?

2024-02-05 22:29:00
1707167688
#Debatt #Bodø #åpning #show #Bodø #gjør #Rallkattlia #fremstår som #flaggskip #modernist