En rapport av Reportere uten grenser (RSF) viser at det å jobbe i pressen ofte er livsfarlig. Ulike undertrykkelser, som regjeringer forsøker å oppnå informasjonssuverenitet med, bestemmer også hverdagen i arbeidslivet i mange land.
En inventar av Helmut Ortner
Pressefriheten er ikke i god form. Undertrykkelsen av journalister øker rundt om i verden. Dette kommer fra årsrapporten til den frivillige organisasjonen Reportere uten grenser (RSF) utgang. Ifølge dette er det for tiden (desember 2022) minst 533 personer i fengsel rett og slett fordi de gjorde det jobben deres krevde av dem: de undersøkte, fotograferte, kommenterte og rapporterte. En svimlende rekord: Dette er det høyeste antallet fengslinger som er registrert siden statistikken ble samlet inn. Halvparten av alle internerte er fengslet i bare fem land: Kina, Myanmar, Iran, Vietnam og Hviterussland. Men også i RusslandSom rapporten påpeker, slår staten hardt mot journalister. De som ble igjen i landet etter starten av angrepskrigen mot Ukraina, må jobbe under jorden på grunn av de drakoniske sanksjonene. For å «spredning av desinformasjon om det russiske militæret» – altså kritiske bidrag og kommentarer til krigen og militære aksjoner – er det fare for inntil 15 års fengsel.
«Autoritære regimer henvender seg i økende grad til å låse opp forstyrrende journalister,» heter det i rapporten. Så langt har 57 mediearbeidere blitt drept globalt i 2022, opp fra 48 året før. Med en andel på nesten 65 % døde flertallet av drepte journalister utenfor krigssoner, sa RSF. Et yrke med dødelig risiko.
Mexico er fortsatt det farligste landet: minst elleve journalister er blitt myrdet der. I en uttalelse med tittelen «Mexico må handle for å beskytte sine journalister». Reportere uten grenser allerede i juli, regjeringen til president López Obrador for å forbedre sikkerheten til mediearbeidere i hans land. Så langt uten effekt. Volden i Mexico har nå nådd skremmende proporsjoner. I gjennomsnitt blir det registrert 94 drap per dag. Organisert kriminalitet står nesten alltid bak. Å søke og rapportere er å risikere livet ditt. Uansett: Det amerikanske dobbeltkontinentet regnes også som den farligste regionen for journalister som helhet. Nesten halvparten av alle mediearbeidere som ble drept døde der.
Trusler, undertrykkelse, arrestasjon – pressefriheten er truet over hele verden, hvis den i det hele tatt eksisterer. I mange land er dette ikke tilfelle. En titt på pressefrihetsrangeringen er sjokkerende – men ikke overraskende. I den siste delen av tabellen er fortsatt Kina (175. plass) – delvis på grunn av nær global internettsensur og overvåking samt propaganda i inn- og utland. I Iran (178) RSF har observert en økning i vilkårlige arrestasjoner og domfellelser siden i fjor. De totalitære regimene, som hadde vært på sisteplass i årevis, tar igjen opp med hverandre: Turkmenistan (177), Eritrea (179) og Nord-Korea (180). Alle tre har det til felles at den respektive regjeringen har full kontroll over alle informasjonsflyter; usensurert rapportering er umulig.
Men det er også oppmuntrende konstanter. Som tidligere år inntar de skandinaviske landene topplasseringene i pressefrihetsrankingen: for sjette gang på rad Norge i første rekke blant annet på grunn av høy grad av mediepluralisme, høy grad av medienes uavhengighet fra politikk, strenge lover om informasjonsfrihet og et gunstig klima for journalister til tross for sporadiske angrep på nett. Følgende Danmark (2) og Sverige (3) med like gode vilkår for journalistisk reportasje. med Estland (4) Dette er første gang at en tidligere sovjetrepublikk har vært i toppposisjonene. I motsetning til andre land avstår politikere i disse landene i stor grad fra å angripe mediearbeidere, noe som gir mulighet for kritisk og gratis rapportering. Mediehusene der har også reagert på økningen i hatytringer på nett med ulike beskyttelsestiltak for sine ansatte. Finland følger på femteplass.
Og hva med Tyskland? Situasjonen i Tyskland (16. plass av 180) ble litt dårligere med tre plasser (forrige år: 13. plass). Tre hovedårsaker forklarer denne utviklingen: lovgivning som setter journalister og deres kilder i fare, reduksjon av mediemangfold og vold under demonstrasjoner. Med 80 saker verifisert av RSF, har antallet voldelige overfall aldri vært så høyt siden dokumentasjonen startet i 2013. Året før var det nådd en negativ rekord på 65 saker. De fleste angrepene (52 av 80) fant sted under demonstrasjoner fra «lateral tenkning»-spekteret mot koronatiltak, som regelmessig ble deltatt av voldelige nynazister og høyreekstreme grupper. Ingen pressekort hindret dem i å bli spyttet på, kjeftet på og forhindret fra å gjøre jobben sin. At de berørte ofte klager over manglende politistøtte gjør angrepene enda mer skumle. I tillegg er det dokumentert 12 politiangrep mot pressen.
På det lovgivende nivået kritiserer RSF den føderale regjeringens nettsikkerhetsstrategi, som bare garanterer utilstrekkelig beskyttelse av kilder og sørger for en utvidelse av sikkerhetsmyndighetenes fullmakter. Med reformen av den konstitusjonelle beskyttelsesloven i juni 2021 har den tyske forbundsdagen for første gang gitt alle etterretningstjenester muligheten til å trenge inn i smarttelefoner og datamaskiner ved å bruke spionprogrammer og ta opp krypterte meldinger og telefonsamtaler via Signal, Telegram, WhatsApp og Co. medias rett til å vite underskudd i forhold til føderale myndigheter har også blitt kritisert. Til slutt kritiseres den fortsatte nedgangen i pressemangfoldet i dagsavisene. Ikke god stand.
Han trenger kritikk og kontroll. Vårt demokrati er en skjør konstruksjon. Pressefrihet er et av dens grunnleggende elementer. Det Albert Camus en gang skrev om frihetens og pressens samarbeidsbetingelser gjelder: «En fri presse kan være god eller dårlig, men en presse uten frihet kan bare være dårlig». Vi bør være helt enig med ham.
Mer informasjon: https://www.reporter-sans-frontieres.de
