GUARDIAN OF THE STREAM –
Et skandinavisk landskap som i en reisebrosjyre, en magisk og mystisk atmosfære som sakte blir til den norske opplevelsen av den katastrofale filmen «Godzilla uten Godzilla». En forutsigbar off-the-beaten-track blockbuster full av Hollywood-klisjeer like sterke som det sentrale mystiske monsteret. Alt dette er filmen Trol – en Netflix-nyhet, som fremfor alt er en milepæl i karrieren til regissør Roar Uthaug. Han ser ut til å prøve ut alt han lærte for år siden mens han filmet Tomb Raider. Det er selvfølgelig et spørsmål om hvor mange seere som får glede av det.
Dypt inne i de norske fjellene har et eldgammelt troll våknet mens han graver en jernbanetunnel, og en uensartet gruppe helter må slå seg sammen og stoppe ham før han kan ødelegge alt rundt seg. Spesielt hovedstaden i Norge, Oslo, som trolig er målet for hans vandring. Slik kan handlingen i filmen Troll oppsummeres med noen få ord. Denne nyheten har vært en hit på Netflix de siste dagene. Kanskje det er på grunn av den fine delen av anstendige tips, handling og skikkelig overdrevne annonser.
Men ingen vil sannsynligvis nekte for at det er en midtveis sjangerfilm, en som skapernes ambisjoner om å filme et katastrofalt europeisk skuespill i stil med Roland Emmerichs Godzilla er mer sympatiske. Likevel kunne ikke bildet mangle i vår internettseksjon Strážce streamu.
Gard B. Eidsvold
Ring Greta
«At klimaendringene har skylden? Vi ringer Greta.» Dette er en av de beste replikkene du hører mye i filmen. Troll er akkurat den typen bilder som veldig lett kan kritiseres, ikke bare for dem. Men det ville nok vært enkelt selv om skaperne hadde tenkt den som en kammerskrekkfilm utelukkende i den norske ørkenen.Og ikke som en action-megafilm som følger utenlandske filmskaperes vei.Og det er ofte en uoriginal vei og litt klisjé.
I gammelnorske kilder beskrives troll som skapninger som lever i avsidesliggende fjell, steiner eller huler, hvor de lever sammen i små familiesamfunn.
The Norwegian King Kong, sorry Troll, etter en knusende introduksjon, leder først klassisk flere politikere og forståsegpåere til bordet et sted i en bunker, deretter finner myndighetene den eneste vitenskapsmannen i Norge som har et forhold til troll (selv om det ikke er kjent ennå at hun ligner udyret) og du kan starte jakten. Uthaugs Troll er definitivt en opplevelse. Han er på vei mot en dobbel, og det kan til og med skje, men til tross for de gode sifrene er Uthaugs neste opptreden usannsynlig. Hvorfor, ikke spør meg. Men noe sier meg at regissøren av den sympatiske Tomb Raider fra 2018 eller den katastrofale bølgen (2015) ikke er heldig med den andre delen. Kanskje han ikke engang vil skyte dem. Ta derfor det obligatoriske steget på oppfølgeren med en klype salt.
Ine Marie Wilmann og Mads Sjøgård Pettersen
Nora fra Norge
Troll ønsker å være en unik storfilm fra nordiske omgivelser. Til syvende og sist er det imidlertid mest en sympatisk hyllest til Hollywood-katastrofefilmer, som har et overnaturlig vesen basert på norrøn mytologi og skandinavisk folkelitteratur som sentralt motiv. Hva venter oss videre? Orker, nisser, en trollforelder? Sannsynligvis ingenting. Og det er bra også. Skaperne av Troll gikk tom for gode ideer midt i filmen, på den andre tredjedelen på det meste, og bare de «påkrevde» bildene gjensto. For noen var det like sikkert som at solen sto opp over Oslo om morgenen.
Troll
|
