Salget av reseptbelagte legemidler i det tsjekkiske farmasøytiske markedet i 2022 økte med 6 % fra år til år. Verdien av markedet for reseptbelagte legemidler, som i produsentsalg inkluderer kundebetalinger for reseptfrie legemidler, samt refusjoner fra forsikringsselskaper og pasientandeler for reseptbelagte legemidler, var 87 milliarder kroner.

Interessen for reseptfrie legemidler økte mer betydelig, hvor omsetningen økte med 12 % fra år til år til totalt 32 milliarder kroner. I tillegg til salget har også volumene av solgte legemidler økt. For reseptbelagte legemidler 4 % år over år, for reseptfrie legemidler 9 %. I gjennomsnitt har legemidler blitt dyrere med rundt ti prosent det siste året. Dette stammer fra data fra analysefirmaet IQVIA.

Når det gjelder reseptbelagte legemidler, har etterspørselen etter den viktigste gruppen legemidler, nemlig kreftlegemidler, som utgjør nesten 23 % av markedsverdien, vært økende i lang tid. Gruppen med størst volum solgte legemidler, med en femteandel, er tradisjonelt medikamenter for nervesystemet, som spesielt inkluderer smertestillende midler. På reseptfrie markedet har forkjølelsesmedisiner tradisjonelt vært den mest solgte kategorien.

Reseptbelagte legemidler betales av de fleste helseforsikringsselskaper, i 2020 og 2021 brukte de 38,5 milliarder kroner årlig på reseptbelagte legemidler, data for det siste året er ennå ikke tilgjengelig. I tillegg betales om lag en tredjedel av beløpet forsikringsselskapene betaler for reseptbelagte legemidler av medbetalere hvert år. For eksempel, i 2020, ifølge det tsjekkiske statistikkkontoret, var det i gjennomsnitt 1152 kroner per person, og folk brukte ytterligere 1494 kroner på reseptfrie medisiner. Helseforsikringsselskaper refunderer noe av pengene til folk som betaler store summer i egenandel. For funksjonshemmede eldre over 70 år er det over 500 kroner per år, for barn og unge seniorer over 1000 kroner og for andre voksne over 5000 kroner.

Fra et patentbeskyttelsesperspektiv ble legemidler beskyttet av patenter mest styrket med en salgsvekst på 14 %. Salget av medikamenter beskyttet av patenter økte også med 6 %. I motsetning til dette har medisiner hvis patentbeskyttelse allerede har utløpt en nedgang på 6 % i salget. Dermed er den langsiktige nedadgående trenden i prisene forårsaket av gradvis introduksjon av generiske legemidler bekreftet. De økte salget med syv prosent. I fjor økte apotekene salget av originale reseptbelagte legemidler med 6 %.

Selv reseptfrie legemidler var ikke immune mot den generelle prisøkningen på markedet i fjor. Ifølge IQVIA har apotekmarkedet generelt holdt seg på nivå med prisøkninger på opptil ti prosent. I kategorien mest solgte forkjølelsesmedisiner skyldtes økningen i salget hovedsakelig økt interesse under influensasesongen. I desember økte omsetningen til denne gruppen med 26 % fra år til år, det vil si det dobbelte av gjennomsnittlig vekst over hele året. Den største gjennomsnittlige prisøkningen ble registrert av gruppen ernæringsmessig komplette høyenergimatvarer med en økning på en fjerdedel. Men ifølge IQVIA skyldtes dette ofte kundenes tendens til å kjøpe større, og derfor totalt sett dyrere produktpakker.

Reseptbelagte legemidler har en pris og maksimal refusjon fastsatt av forsikringsselskaper og Nasjonalt institutt for legemiddelkontroll (SÚKL), så produsenter kan ikke øke prisene tilstrekkelig for å øke kostnadene. I forrige uke sa representanter for sammenslutninger av legemiddelprodusenter i Tsjekkia at kostnadene hadde økt med hundrevis av prosent, men en stor andel av legemidlene selges allerede til maksimal pris. Han ser det største problemet med de billigste legemidlene under 150 kroner per pakke, hvor produsenten har en liten margin. Omtrent 1000 av de 6500 reseptbelagte legemidlene som selges i Tsjekkia har denne prisen. Det er ca 60% til makspris.

Nettapoteker økte sin andel av det totale legemiddelsalget i fjor, og utgjør nå rundt 14 %. Til tross for dette har utviklingen av nettmarkedet endret seg fra tidligere år. «Mens vi tidligere år kunne observere en svært dynamisk vekst av internettsalg, som nådde en økning på 50 %, sank veksten ned til 14 % i 2022,» sa Ondřej Frič, produktdirektør for IQVIA Tsjekkia og Slovakia.

I fjor økte fysiske apotek salget med 12 %, som er en økning i veksttakten sammenlignet med tidligere. Ifølge IQVIA er forskjellige handlevaner tydelige avhengig av om kundene handler på nett eller personlig på apotek.

Apoteker har møtt mangel på visse medisiner de siste månedene. De viktigste problemene gjaldt for eksempel lagre av antibiotika eller visse legemidler til barn. Som et resultat måtte staten sørge for import av tilleggsemballasje og forhandlet med produsenter for å øke produksjonen for hjemmemarkedet.

IQVIA er en leverandør av analytiske tjenester, teknologiløsninger og kontraktsforskningstjenester i helsesektoren.