Med arrestasjonen av en person som utgir seg for å være en brasiliansk forsker, kan Norges kontraetterretningstjeneste (PST) ha fått tak i en stor russisk etterretningsfisk, en sjelden fangst midt i høy spenning mellom Moskva og Vesten.
Innlagt høsten 2021 som foreleser ved Norges Universitet i Tromsø, i den strategiske arktiske regionen, ble personen mandag pågrepet av politiet og i første omgang plassert i internering for brudd på utlendingsloven, for utvisning. De norske tjenestene mener at det faktisk dreier seg om en russer som opptrådte på vegne av russisk etterretning, er det siden åpnet etterforskning for «ulovlig spionasje rettet mot statshemmeligheter som sannsynligvis vil skade nasjonens grunnleggende interesser»lovbrudd som kan straffes med tre års fengsel.
PST identifiserte fredag den mistenkte som Mikhail Mikushin, en russer født i 1978, mens vedkommende, som har brasiliansk pass, presenterer seg som en 37 år gammel brasilianer ved navn José Assis Giammaria. Bak Mikhail Mikushins navn står en russisk militær etterretningsoffiser (GRU), ifølge en forsker fra etterforskningsstedet Bellingcat. «Bra jobbet, Norge. Du har fått tak i en GRU-oberst»tvitret Christo Grozev, på grunn av sin registrerte adresse i akademiet til denne tjenesten.
Fra forgiftningsforsøket i Salisbury (Storbritannia) av den tidligere russiske spionen Sergei Skripal til hackingen av Den internasjonale organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) i Haag, har GRU-agenter vært involvert i flere høyprofilerte saker de siste årene.
I følge PST er Mikhail Mikushin en «ulovlig agent», det vil si en spion som prøver å blande seg permanent i et fremmed land for å veve et nettverk av kontakter der, sette opp informasjonskanaler og komme inn i sirkler med sensitiv informasjon. Han ble pågrepet som ledd i et samarbeid med andre etterretningstjenester.
Å finne slike midler er ekstremt komplisert og sjeldent. Dette var tilfellet med Anna Chapman, en russisk forretningskvinne med base i New York, arrestert sammen med ni andre agenter i 2010.
«Spion»
Mannen som er implisert i Norge avviser siktelsen mot ham, men aksepterte varetektsfengsling etter en forenklet prosedyre fredag. En Oslo-rett beordret samme dag at han skulle sitte bak lås og slå i fire uker, de to første i total isolasjon for å unngå bevisforsvinning.
Ved Universitetet i Tromsø jobbet forskeren med norsk politikk i det fjerne nord – der Norge deler 198 km grense med Russland – og med hybride trusler, ifølge kontraetterretning. «Alene det å gå inn i kretsene til forskere som er leverandører til myndighetene for å definere deres politikk er av reell nasjonal interesse»argumenterte en PST-tjenestemann, Thomas Blom, på en pressekonferanse fredag.
Norske medier la ut bilder av den mistenkte som viser en stor bygning med barbert hode. Før han kom til Norge, hadde han studert ved Center for Military and Strategic Studies ved Canadian University of Calgary.
På bakgrunn av akutte spenninger med Vesten på grunn av krigen i Ukraina, har den russiske ambassaden i Norge på sin side fordømt «spionen» som ifølge henne er aktuell i det skandinaviske landet. I en e-post til AFP onsdag understreket hun at hun ikke visste det «Hvem eller hva handler det om».
Etter å ha blitt Europas ledende gassleverandør siden reduksjonen i russiske leveranser, har Norge styrket sin årvåkenhet og sikkerhet rundt sine strategiske installasjoner, spesielt energi.
De siste ukene har norsk politi arrestert nærmere et titalls russiske statsborgere anklaget for å ha flydd droner over territoriet, i strid med et forbud som ble innført på grunn av krigen i Ukraina, eller for å ha brutt forbudene mot å ta bilder på sensitive steder.
