Russland utgjør for tiden en stor trussel mot Norge, ifølge etterretning i Oslo. Den nærliggende nordflåten er av spesiell betydning.
Norge frykter at hvis krigen i Ukraina eskalerer, kan den bli et av Russlands neste mål. I en norsk etterretningsanalyse av geopolitiske risikoer blir Moskva sett på som den største trusselen. Den russiske nordflåten sies å spille en spesiell rolle i denne forbindelse.
Atomraketter er blant annet stasjonert på ubåter og andre skip ikke langt fra den norske grensen. «Taktiske atomvåpen utgjør en alvorlig trussel», heter det i rapporten. Som et resultat ble de russiske nordlige sjøstyrkene knapt berørt av den ukrainske krigen og er fortsatt stort sett funksjonelle. Bare noen få skip ble sendt til Svartehavet for å gi støtte, men soldatene ble trukket tilbake.
Nordflåten er en viktig del av Russlands atomstrategi, og ifølge rapporten kan dens betydning øke dersom Russland fortsetter å miste konvensjonelle våpen i krigen mot Ukraina.
Seks nye Borei-klasse ubåter ferdigstilt
En viktig havn for Nordflåten er ved Zapadnaya Liza på Kolahalvøya. Det er på den norske grensen. Tilsynelatende er også nye ubåter av Borei-klassen stasjonert her. Norge legger til grunn at Russland vil fortsette å gjennomføre sine øvelser og patruljer i Barentshavet nær grensen. I desember ble den sjette Borei-ubåten, «Generalissimo Suvorov» overlevert til marinen i Severodvinsk. President Vladimir Putin og hans forsvarsminister Sergei Shoigu kom personlig. Samme dag ble «Imperator Aleksandr III» lansert og døpt.
«Regional krigføring og avskrekking for det russiske militæret vil være avhengig av atomvåpen og asymmetriske evner. Ettersom Russland gjenoppbygger sitt arsenal av langdistanse konvensjonelle presisjonsvåpen, vil ikke-strategiske atomvåpen spille en viktigere rolle i Russlands regionale forsvar,» spår analytikere. . .
«Nedre terskel for kjernefysisk eskalering»
Denne rollen blir desto viktigere når Russland står overfor store økonomiske utfordringer med å gjenoppbygge sin konvensjonelle militærmakt. «Dette senker terskelen for atomeskalering – også i norske naboområder», heter det i vurderingen. Russland anses foreløpig som «uforutsigbart». Et ustabilt Russland betyr også at russiske beslutningsprosesser som berører Norge og norske naboområder er «mindre forutsigbare». Etter Oslos vurdering blir Norge i Moskva mer sett på som «en del av et vestlig og aggressivt kollektiv» og mindre som et naboland med overlappende russiske interesser.
å integrere
Sabotasjehandlinger på fryktede energisystemer
Den norske hemmelige tjenesten antar at Russland vil trenge fem til ti år på å bringe sitt arsenal av konvensjonelle våpen tilbake til der det var før krigen i Ukraina. Moskva følger imidlertid fortsatt doktrinen om et overraskelsesangrep, og på grunn av de supersoniske og hypersoniske missilene utviklet av Russland, er det bare en veldig kort varslingsperiode.
Skandinaviske analytikere forventer også sabotasjehandlinger. Norge har blitt en av de største gassleverandørene i Europa, skjulte aksjoner er sannsynlige – spesielt når Russland lider nederlag i Ukraina. Et mulig NATO-medlemskap av Finland og Sverige ville bringe forsvarsalliansen enda nærmere den russiske grensen. Etter at landene ble med, vil NATO og Russland dele rundt 2600 kilometer med grenser.
