Ikke så lett å være grønn. Stadtwerke München satser stort på antatt bærekraftig vindenergi, spesielt i vindparker i Norge – og plutselig har man ikke bare urbefolkningen som motstander, men også en synlig opprørt Greta Thunberg ved den første planen.
Den svenske klimaaktivisten rykket mandag til Oslo for å støtte en gruppe samer som i flere dager har blokkert olje- og energidepartementet i den norske hovedstaden. På grunn av en enorm vindturbin på Fosen-halvøya i Trøndelag på vestkysten av landet, som tar forfedres land for reindrift fra samene. Når det gjelder menneskerettighetsbrudd, sa Greta Thunberg til TV2, da demonstrerte hun også mot grønn vindenergi: «Vi kan ikke bruke klimaendringer som et dekke for kolonialismen».
Stridens kjerne gjelder de to vindparkene Storheia og Roan ved Fosen, som ble ferdigstilt i 2019 og 2020. Til sammen utgjør de den største vindregionen i Norge med 151 vindturbiner i dag. For to år siden, i mars 2021, var Roan vindpark med sine 71 vindturbiner majoritetseid av Stadtwerke München SWM og dens norske partner Trønderenergi.
Protester hadde fulgt samarbeidet mellom SWM og Trønderenergi siden oppstarten i januar 2019. Trønderenergi er et selskap eid av to dusin norske kommuner. I det nye fellesforetaket i 2019 har Trønderenergi en 30 % minoritetsandel, 70 % tilhører det München-baserte selskapet.
Innbyggerne på øya Froya protesterte i 2019 mot den fryktede ødeleggelsen av naturen ved de planlagte nye vindparkene, det samme gjorde reindriftsutøverne i Stockfjellet i innlandet. Den gang skrev avisen Aftenposten om München-øl, som snart ville bli avkjølt av norsk elektrisitet, og bayersk svineknoke, som skulle varmes opp: «Vi skal bære konsekvensene, Tyskland har god bevissthet.
Høyesterett var enig med Frøene. Men dommen ignoreres
Protestene i Oslo mot Fosen vindturbiner har fått en ny dimensjon. Samene gikk rettens vei – og vant sine rettigheter for halvannet år siden: Norges Høyesterett slo i oktober 2021 fast at byggingen av vindturbinene på Fosen krenket urfolks rettigheter: Samene har brukt området siden hundrevis av år å drive reindrift, og det er «en beskyttet form for kulturell praksis», ifølge retten. Samiske rettigheter ble krenket fordi det ikke ble iverksatt «tilfredsstillende kompenserende tiltak» under byggingen. Men fordi erfaringen har vist at rein unngår land med vindturbiner, er reindriften, til syvende og sist den samiske levemåten, truet på sikt.
Hva gjør samene så sinte: 500 dager har gått siden dommen – og ingenting har skjedd. «151-systemene kjører på full fart», melder TV2. Sivil ulydighet – altså blokaden av departementet i Oslo – er hans «siste utvei», sa artist og skuespiller Ella Marie Hætta Isaksen, også fra det samiske folk: «Vi har ikke blitt hørt».
Så langt har uttalelser fra politikere ikke klart å dempe demonstrantenes sinne. Den sosialdemokratiske statsminister Jonas Bahr Støhre sa at han forsto folk var frustrerte. Og energiminister Terje Aasland varslet at det nå var på tide å tenke på hvordan man skal gå frem med vindparker. Regjeringen trenger «mer forskning, mer kunnskap for å ta nye beslutninger». Det kan ta et år til.
Miljøleder Arild Hermstad kalte regjeringens passivitet etter høyesterettsavgjørelsen «skammelig». Samiske aktivister har demonstrert siden sist torsdag. I helgen jaget politiet henne ut av departementssalen. Derfor samlet de seg mandag for å demonstrere foran inngangen. Mange bar tradisjonsdrakten baklengs – en eldgammel form for samisk protest. Andre steder har det lenge vært klart at vindturbiner og reindrift ikke kan eksistere side om side, sier demonstranter. «Vi krever riving av vindturbinene,» sa Greta Thunberg mandag, «og tilbakeføring av området til frø.»
