Flere flyktninger vil til Europa enn de har gjort på lenge. Minister Faeser vil i dag diskutere med sine europeiske kolleger hvordan de kan fordeles rettferdig. Men selv i vårt eget land er det heftig debatt om den rette kursen å gå.

Hvordan kan vi bedre håndtere migrasjon i Europa og bedre fordele flyktninger? EU-landene har kranglet bittert om dette spørsmålet i flere tiår. Emnet får for tiden en ny eksplosivitet. I fjor ble det levert nesten en million asylsøknader i de 27 medlemslandene i EU samt i Sveits og Norge – det samme som for sju år siden. Det er også et stort antall flyktninger fra Ukraina. Bare i Tyskland var det rundt én million mennesker i 2022.

Utfordringene for enkelte land er nå enda større enn under flyktningkrisen i 2015. Derfor jobber EU med fornyet press for å reformere det såkalte Common European Asylum System (CEAS). Forbunds innenriksminister Nancy Faeser (SPD) møter sine kolleger fra Frankrike, Italia, Sverige, Spania og Belgia fredag.

Sammen med Sverige, Italia og Frankrike sitter tre land rundt bordet som for tiden skjerper sin linje om ulovlig innvandring eller i det minste har til hensikt å gjøre det. Eksempel Sverige: Regjeringen der ønsker å redusere flyktninginnvandringen med 80 prosent med en «ny streng kurs».

Hvis det tilhører Alexander Throm, den nasjonale talsmannen for unionsfraksjonen i Forbundsdagen, bør Tyskland ta det som eksempel. Europa går gjennom den verste migrasjonskrisen på mange år, sa han til t-online. «Alle EU-land har for lengst kommet til et punkt hvor de ønsker å kontrollere og begrense irregulær migrasjon, med unntak av Tyskland.»

Han forventer at minister Faeser skal «snu utviklingen og forlate sin spesielle migrasjonspolitiske vei» på møtet med EUs innenriksministre, fortsatte Throm. Dette inkluderer bedre beskyttelse av EUs ytre grenser og økt bruk av instrumentet «trygge opprinnelsesland» – for eksempel med hensyn til Maghreb-landene.

Trygge opprinnelsesland er land hvor det ikke er frykt for forfølgelse eller trakassering av medlemmer av opposisjonen eller minoriteter. Du kan bli deportert til disse landene.

«I Brussel går kansleren med på å øke antallet trygge opprinnelsesland, men i Tyskland gjør trafikklyset ingenting», kritiserer CDU-politiker Throm. «Det er et dobbeltspill.»

Europeisk Grønn-politiker Erik Marquardt vurderer situasjonen svært annerledes enn Throm. Han oppfordrer Faeser til å gå inn for en «sammenhengende koalisjon» for å ta imot flyktninger på fredagens møte. «Det vil ikke hjelpe å styrke asylloven med det felles europeiske asylsystemet, slik land som Ungarn ønsker,» sa Marquardt til t-online. «Tyskland må spille en ledende rolle i en «sammenhengende koalisjon» av stater som ønsker å hjelpe flyktninger.»

Avskrekking og isolasjon løser ikke det egentlige problemet at for få EU-land tar imot flyktninger og land som Tyskland er derfor spesielt utfordret, sier Marquardt: «Fordi de aller fleste har rett til å være her». Faeser bør «stå frem når høyrepopulister forteller løgner i debatten og dermed hindre reelle løsninger».

Den spente situasjonen i Tyskland, hvor mange kommuner er i ferd med å nå sine kapasitetsgrenser, er imidlertid også et problem. «Vi må erkjenne at mange tyske kommuner allerede er overveldet og i krise,» innrømmer Marquardt. Innenriksministeren må legge frem en plan for innkvartering av personer som bør flykte til Tyskland i sommer.

Clara Bünger, migrasjonsekspert for venstresidens stortingsgruppe i Forbundsdagen, advarer også mot en tøffere asylpolitikk. – Situasjonen i det europeiske asylsystemet og spesielt ved EUs ytre grenser er skandaløs, sa hun til t-online. «Folk som søker beskyttelse blir slått når de prøver å krysse grensen, vilkårlig arrestert og sendt tilbake til tredjeland uten at asylgrunnlaget deres blir undersøkt.» I noen medlemsland blir asylsøkere nå som regel varetektsfengslet under prosedyren.

Bünger mener: «En nyorientering av EUs asylpolitikk er påtrengende nødvendig. Et sentralt referansepunkt bør være menneskerettighetene og menneskeverdet til de som søker beskyttelse. Innrømmelsen av ukrainske flyktninger har vist at en slik politikk er mulig. «Med asylpakken som kommisjonen la fram i 2020, truer imidlertid det stikk motsatte: en ytterligere massiv reduksjon i flyktningrettigheter, fremskyndede grenseprosedyrer under reelle fengselsforhold og en ytterligere utkontraktering av ansvaret for beskyttelse av flyktninger til tredjeland», kritiserer venstrepolitikeren.

I sin koalisjonsavtale hadde trafikklyspartiene satt seg som mål å få slutt på ulovlige avslag og lidelser ved yttergrensene. «Hvis den føderale regjeringen føler seg til og med langt bundet av disse løftene, må den jobbe på EU-nivå for å sikre at CEAS-reformforslagene trekkes tilbake og fundamentalt revideres,» spør Bünger.