Hvordan opplevde du de første dagene etter Champions League-triumfen?
Jeřábková: Vi nøt euforien. Vi var ikke under press i år. Det var ikke forventet at vi skulle forsvare tittelen i det hele tatt. Men vi gikk for seieren.
Knedlíková: Den største feiringen fant sted rett etter kampen. Vi hadde booket et arrangement, hvor vi samlet hele laget med familier, venner eller sponsorer. Det var en stor begivenhet. Så gikk vi hver vår vei. Jeg ble fortsatt i Ungarn og besøkte venner, siden jeg tilbrakte en stor del av livet mitt der.

Er kampene mot Györ alltid spesielle for deg?
K: Fortsatt ja. Jeg spilte der i seks år, jeg har fortsatt gamle lagkamerater og venner der. Og det er fortsatt en av de beste klubbene i verden.

Semifinalen bød på en fin offensiv skuddveksling på 37:35, en tøff kamp å overvinne. Så du det også på dashbordet?
J: Jeg merket det ikke så mye der, men det er sant at vi fikk mange tilbakemeldinger på kvaliteten på duellen. Spesielt de første femten minuttene, da vi fortsatte å løpe opp og ned. En attraktiv kamp for tilskueren. Vi tok ledelsen, men turnovers skjer ofte, spesielt i håndball for kvinner. Heldigvis var vi mentalt sterke.

Du spilte begge duellene i Budapest mot ungarske lag. Har du noen gang opplevd en bedre atmosfære?
K: Så publikumsrekorden falt, så definitivt ikke. Da Györ kom bort til oss, begynte det virkelig å bli opprør i rommet. Det var en utrolig opplevelse.
J: Ja. Jeg forventet at enda en rekord skulle bli brutt når to ungarske lag nådde Final4. Et slikt bakteppe hjelper sporten enormt. Forhåpentligvis vil oppmøtet fortsette å øke.
K: Men de måtte bygge en stand, det er ingen igjen i Budapest. (ler)

Dere var allerede favoritter i finalen. Var det mye lettelse etter seieren over Ferencváros?
K: Akkurat. Men det er vanskelig å finne en favoritt i Final Four, alt kan skje der. Jeg er veldig glad for at vi klarte å gjøre det igjen. Hver tittel er forskjellig for meg, men jeg blir aldri lei av den.»
J: Jeg opplevde det «bare» andre gang. Gleden og euforien har alltid vært fantastisk, men den kan virkelig ikke sammenlignes. De to sesongene har vært ganske forskjellige, laget vårt har endret seg. Men vi hadde en slik kvalitet i hver posisjon at vi gjorde det igjen. Noen for andre gang, noen for sjette gang. (smiler)

Det er et fint opptak for meg. Jana, å gå fra den beste klubben i verden til den beste klubben i verden skjer vel ikke hvem som helst?
K: Vel, det ble fantastisk. Da jeg dro fra Györ til Kristiansand, stolte jeg på avgjørelsen min. Jeg trodde selvfølgelig aldri i mine villeste drømmer at dette ville være mulig. Jeg hadde ingen anelse om at jeg skulle klare å vinne Champions League en gang i karrieren.

Skjønte du i det hele tatt hva du har oppnådd? Ingen har vunnet denne mest kjente konkurransen seks ganger på rad.
K: Sannsynligvis ikke ennå. Jeg føler at jeg burde våkne opp fra en drøm i morgen. Men hun er virkelighet. Utrolig virkelighet. Samtidig skjønner jeg at det er en lagsport. Bak det hele står mange lagkamerater av høy kvalitet. Jeg tar det ikke som en personlig prestasjon.

Det virker på meg som om denne serien med plater er litt undervurdert i Tsjekkia. Prøv å forklare en lekmann hvor vanskelig det er å vinne Champions League.
J: Som når en fotballspiller fra et lite kjent land kommer til Real Madrid og vinner Champions League med dem. Selv Messi vant den «bare» fire ganger.
K: Selvfølgelig, i fotball er konkurransen og publikum annerledes. Men det at noen fra Tsjekkia, hvor håndball ikke er særlig populær og en vanlig idrett, skal til håndballhøyborgen i Norge er noe spesielt.

Dere tilbrakte to år sammen i Kristiansand. Hvordan likte du dem?
J: Det er alltid mye bedre å ha en landsmann i laget. Utlendinger forstår ikke vår tsjekkiske humor så godt. Dessuten kan ikke alt sies like morsomt på engelsk som på tsjekkisk. Det var en stor fordel.
K: Det var flott. Jeg beklager at han drar.
J: Jeg også, selvfølgelig, at vi sannsynligvis ikke kommer til å spille sammen lenger. Jeg er ekstremt takknemlig for at vi kan være sammen på samme lag. Jana er en person som fortjener alt hun har oppnådd. Jeg tror ikke en slik håndballspiller blir født i Tsjekkia.
K: Jeg kunne gråte. (tørker tårene hennes)

Hvordan liker du livet i Nord-Europa?
K: Norge er et vakkert land med vakker natur. Jeg liker mentaliteten til nordlendingene. Selv om de har nok tid til alt, gjelder i alle fall det de sier egentlig. Jeg er glad der.
J: Jeg rangerer Norge først. Sammenlignet med Tsjekkia er livet her ekstremt behagelig og fredelig. I landet vårt løper vi tross alt mye og haster mye. Jeg elsket Skandinavia, det var derfor jeg valgte Danmark som mitt neste sted å jobbe.

Er ikke flyttingen til danske Ikast litt av et tilbakeskritt for deg? Tross alt kommer du ikke engang til å spille Champions League.
J: Dette er sterke ord, men det er sant at jeg har hørt dem mer enn en gang. Dette er min personlige avgjørelse og jeg holder meg til den. Jeg vil ikke angre på noe på forhånd. Jeg kan angre på det når jeg prøver det. Kanskje jeg finner ut at jeg ikke tok den riktige avgjørelsen, men det er alltid noe godt å finne selv i en dårlig opplevelse.

Foto + bilde TOPP: EHF