Etter Tyskland, Danmark, Spania, Frankrike og Italia er det Norges tur til å utvise russiske diplomater. Femten av de førti personene som er beskyttet av diplomatisk status ved den russiske ambassaden i Oslo ble torsdag 13. april erklært uønsket, og de må forlate det skandinaviske riket så snart som mulig. – Dette er den største utvisningssaken som noen gang er registrert i Norge. hever det daglige Aftenposten.
«Dette er ikke ekte diplomater, men etterretningsagenter under diplomatisk dekke. Deres virksomhet utgjør en trussel mot norske interesser. Det sa utenriksminister Anniken Huitfeldt på en pressekonferanse.
Disse femten personene som nyter godt av diplomatisk immunitet, de ble ikke arrestert i Norge. I henhold Aftenposten, ingen spesiell hendelse utløste utkastelsen. Denne avgjørelsen følger en intensivering av aktiviteten til etterretningsagenter, overvåket av Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
Den russiske ambassadøren i Oslo, Teimuraz Ramishvili – en diplomat av yrke, som tidligere har hatt denne stillingen i Sør-Korea og Danmark – står ikke på listen over personer som er invitert til å forlate Norge, tror tabloiden vet Verdens Gang (GV).
Russiske aktiviteter vil fortsette
Utvisningene tar sikte på å begrense omfanget av russisk etterretningsvirksomhet i Norge. «Vi vurderer at deres evne til å utføre etterretningsvirksomhet vil bli redusert ved denne avgjørelsen. Men det vil ikke forsvinne.» innrømmet ministeren, sitert av Aftenposten.
I sin årlige rapport om trusler og risikoer mot Norge, publisert 13. februar, indikerte PST at Russland, sammen med Kina, var det landet som representerer den største faren for dette NATO-medlemslandet med 5,4 millioner innbyggere.
Lederen for PST hadde da betrodd til Aftenposten at landet til Vladimir Putin ble stadig mer isolert på grunn av sin invasjon av Ukraina, måtte ta mer risiko for å skaffe etterretning. – Russland har mer å vinne og mindre å tape på å drive etterretningsvirksomhet i Norge. Vi vet ikke hvor langt hun er villig til å gå.» sa Beate Gangaas.
Venter på gjengjeldelse
Ifølge PST ønsker Moskva å vite mer om overvåkingsvirksomheten til russiske ubåter med base i Barentshavet, om den norske administrasjonen av Svalbardskjærgården, om lokal olje, gass og elektrisitet, om utvidelsen av NATO til Finland og Sverige , etc. Russland vil også søke å kjøpe avansert teknologi for å omgå internasjonale sanksjoner mot det.
– Forholdet mellom Norge og Russland har forverret seg betydelig på alle nivåer. Vi snakker mindre med hverandre, vi handler mindre og mistillit mer til hverandre.» bemerket Aftenposten i februar. Et rent brudd etter år med ganske konstruktive bilaterale forbindelser.
13. april advarte det russiske utenriksdepartementet om at det «ville svare på Norges utvisning av de femten diplomatene», melder det offisielle russiske nyhetsbyrået Krus. Innholdet i dette svaret var foreløpig ikke kjent torsdag ettermiddag.
«Jeg ville blitt veldig overrasket om de ikke utviste mange av våre norske diplomater» stasjonert i Moskva (totalt nitten personer), kommenterte Iver B. Neumann, spesialist i diplomati og direktør for Fridtjof Nansen-instituttet, i Norge, i tabloiden Dagbladet.
Allerede i april 2022, to måneder etter invasjonen av Ukraina, var tre russiske etterretningsagenter blitt utvist av Oslo.
