Neste Musikk i henhold til kalenderen vil minnes den norske komponisten Edvard Hagerup Grieg, som ble født 15. juni 1843, for nøyaktig 180 år siden. Han regnes som tidenes største norske komponist. Musikken hans er basert på nasjonale tradisjoner i Norge og er hovedsakelig inspirert av norsk folkemusikk. Grieg ble spesielt kjent som forfatter av små lyriske komposisjoner og melodier for piano og fiolin, sonater og orkestersuiter.
Edvar Hagerup Grieg ble født og bodde det meste av livet i Bergen. Hans far Alexander Grieg, opprinnelig skotsk, var kjøpmann og fungerte også som britisk æreskonsul. Moren hans var en intelligent og kulturelt orientert kvinne med stort musikalsk talent, selv en utmerket pianist og sanger. Det var derfor hun som støttet Edvards musikalske debut. Hun lærte ham å spille piano fra hun var seks år gammel. I tillegg hadde Griegene et musikkelskende selskap, så lille Edvard ble introdusert for musikken til Mozart og Chopin fra tidlig alder.
Familien fikk til sammen fem barn, men Edvard viste det største talentet, så det ble bestemt at han skulle bli musiker. Så han studerte piano og komposisjon ved konservatoriet i Leipzig, Tyskland, og fremførte fire av sine egne pianokomposisjoner med stor suksess på den siste offentlige konserten. Dessverre ble han under studietiden syk våren 1860 med alvorlig pleuritt, som påførte ham livslange lungeproblemer. Den ene halvdelen av lungene fungerte ikke i det hele tatt og tuberkulose dukket opp på den andre i en senere alder. Han led derfor av kortpustethet, hyppige forkjølelser og anfall av svakhet gjennom hele livet. Han var så heldig å gifte seg med sin kusine Nina Hagerup i 1867, som fulgte mannen hennes på konsertturneene og tok vare på ham hele livet. Hun var også en veldig god sanger og fremførte ofte sangene sine på konserter.
Oppholdet i København i årene 1863-1865 hadde en betydelig innflytelse på Griegs arbeid. Der møtte han den danske komponisten Niels Wilhelm Gad, men også nordmannen Richard Nordraak, forfatteren av den fremtidige norske nasjonalsangen. Det var under hennes innflytelse at han vendte seg til folkemusikken, som ble en stor inspirasjonskilde for hans andre komposisjoner.
Et av Edvard Hagerup Griegs viktigste verk er utvilsomt hans klaverkonsert i a-moll, op. 16. Grieg skrev den i 1868, og samme år møtte han også Ferenc Liszt, som ikke la skjul på sin beundring for bagen sin og støttet den. Grieg ble også venn med forfatteren Bjørnson, hvis tekster han skrev flere sanger på, kantaten For Klosterdøren og den tilfeldige musikken til dramaet Sigurd Jorsalfar, og han samarbeidet også med Henrik Ibsen, som han skrev innspill til dramaet Peer Gynt. i 1874, hvor den andre delen var hentet fra Solvajžinas berømte sang. På 1890-tallet fattet også utlendinger interesse for Grieg, så han tok flere konsertreiser, enten som pianist eller som dirigent.
Han vil røpe mer og by på musikalske utdrag Martina Klausova på programmet, hvis premiere finner sted i Fredag 16. juni kl 19.00.. Du kan lytte til reprise søndag 16.06. kl 09.00 og onsdag 21.06. kl.22.00.
Åpningsfoto: Norddasjøen i Troldhaugen, hvor Grieg fikk bygget sitt hus i 1884 (©Profimedia)
