Det amerikanske konsernet Meta har ikke lenger lov til å kjøre annonser basert på overvåking og opprettelse av brukerprofiler på sine Facebook- og Instagram-plattformer i Norge. Datatilsynet beordret dette som et hastetiltak fredag. Forbudet mot atferdsreklame vil derfor i første omgang gjelde i tre måneder fra 4. august, dersom Meta ikke stopper de tidligere identifiserte lovbruddene. Dersom plattformoperatøren ikke følger vedtaket, står den overfor en dagmulkt på én million norske kroner (89.500 euro). Vedtaket gjelder kun brukere i Norge.

Annonse

«Enorme mengder data om nordmenn»

Meta overvåker brukeraktiviteter på begge sosiale nettverk, Datatilsynet begrunner tilnærmingen. Profiler opprettet på denne måten inkluderer for eksempel hvor brukerne befinner seg, hvilket innhold de er interessert i og hva de legger ut. Resultatene av de innsamlede og evaluerte dataene vil bli brukt til markedsføringsformål med atferdsbasert annonsering. Denne praksisen er ulovlig, tilsynsmyndigheten viser til en avgjørelse fra den irske databeskyttelseskommisjonen (DPC), som er hovedansvarlig for Meta i EU, i slutten av 2022. Selskapet gjorde da «visse endringer». En ny kjennelse fra EU-domstolen (ECJ) bekrefter imidlertid at Metas adferdsreklame fortsatt ikke er i samsvar med loven.

Nettoperatøren har «enorme mengder data om nordmenn», forklarer inspektørene. Dette inkluderer sensitiv informasjon. Mange nordmenn bruker mye tid på Facebook og Instagram. Sporing og profilering kunne derfor brukes «for å tegne et detaljert bilde av disse menneskenes privatliv, personligheter og interesseområder». Innspilt innhold handler om helse, politikk eller seksuell legning. Annonsering basert på dette er «en av de største databeskyttelsesrisikoene på Internett».

«Krenker ytringsfriheten»

«Når Meta bestemmer hvilke annonser som skal vises noen, bestemmer den også hva som ikke skal vises noen,» skriver byrået. «Det påvirker ytrings- og informasjonsfriheten i samfunnet». Det er en risiko for at adferdsreklame forsterker eksisterende stereotypier eller fører til uberettiget diskriminering av ulike grupper. Dette er spesielt problematisk når det gjelder politisk annonsering under valgkamper. Sporing gjøres usynlig og ofte ikke avslørt for de involverte. I tillegg er det mange spesielt utsatte personer blant brukerne, som barn, eldre og personer med kognitive svikt.

Selv om DPC skulle gripe inn, kan andre nasjonale datatilsynsmyndigheter gripe inn direkte i hastesaker, forklarer Datatilsynet. Saken vil også bli tatt opp til European Data Protection Board (EDPB) etter sommerferien. Han vil da ta stilling til om pålegget skal forlenges. DPC selv har til hensikt å ta en beslutning om adferdsreklame senest i midten av august. Utforskninger utføres for tiden med de andre EDSA-medlemmene frem til 21. juli. En talsperson for Meta sier til Politico at det juridiske grunnlaget for saken har vært uklart en stund. Bestillingen vil bli gjennomgått og tiltak vil bli iverksatt om nødvendig. Det er ingen «direkte påvirkning» på deres egne tjenester.

Annonse

(tw)