Hun har ofte blitt beskrevet som Lionel Messi i kvinnefotballen på grunn av sine bedrifter som målscorer. Ada Hegerberg er nå ute etter å oppnå det den argentinske storheten endelig oppnådde for noen måneder siden og vinne et verdensmesterskap for å mette en stort sett uoppfylt internasjonal karriere.

En sum på tre mål i tre store internasjonale turneringer for Norge yter ikke rettferdighet til en av de største målscorerne i kvinnefotballhistorien. Hegerberg har tross alt scoret flere mål i Champions League «det høyeste stadiet av kvinnefotball på klubbnivå» enn noen spiller, med 59. Hun ble rekordholder i en alder av 24 år. Med Lyon er hun seks ganger vinner av Champions League, åtte ganger vinner av Frankrike og seks ganger vinner av Coupe de France. Hun har et gjennomsnitt på mer enn ett mål per kamp for Lyon, det mest dekorerte laget i europeisk fotball. Åh, og selvfølgelig var hun den første kvinnen som vant Ballon d’Or i 2018 ved en prisutdeling i Paris skjemmet av en fransk DJ som ba Hegerberg om å twerke.

Men når det kommer til materiale gjennom bragder for landslaget hans, er Hegerbergs skap tomt. Hun kom nærmest et trofé for Norge på sin første internasjonale seniorturnering noensinne, EM i 2013, da laget hennes tapte i finalen mot Tyskland. Siden den gang har det vært en ganske trist historie for en spiller som for mange har overgått landslaget hennes. Hun har aldri spilt i OL, hennes eneste verdenscup kom i 2015 da Norge gikk ut i 16-delsfinalen, og det ble gruppespilleliminering i EM i fjor .

Hegerberg ville ha spilt i flere store turneringer hvis hun ikke hadde bestemt seg for å melde seg ut av landslagsuttaket i fem år på grunn av det hun oppfattet som en generell forakt for kvinnefotballen i Norge på den tiden. Kjernen i frustrasjonen hennes var det ujevne tempoet i fremgang og strategi i kvinnefotballen. Hun var ute til 2022, da hun valgte å komme tilbake foran årets EM, samtidig som Lise Klaveness, hennes tidligere Stabæk-lagkamerat, kom som president i Norges Fotballforbund.

«Jeg var i stand til å ha veldig ærlige diskusjoner med forbundet, først gjennom Lise,» sa hun. «Jeg er veldig glad for å kunne komme tilbake med laget og starte en ny historie.» Et år senere prøver Hegerberg fortsatt å ta igjen tapt tid i norsk drakt og etter en frustrerende innenlandssesong også. Hegerberg, som tilbrakte 21 måneder i 2020-21 med en fremre korsbåndskade, var savnet i ytterligere syv måneder denne sesongen med en uspesifisert skade som ikke har vært mye rapportert. Naturligvis scoret hun et minutt etter å ha kommet fra benken i returkampen, for Lyon i Montpellier, og avsluttet sesongen med seks mål på ni kamper i alle konkurranser.

Scoring er aldri et problem for denne mest naturlige avslutteren, selv på internasjonalt nivå, hun har scoret 43 mål på 76 kamper siden seniordebuten for Norge i 2011, 16 år gammel. For bare noen måneder siden dukket Hegerberg opp i en video av menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty, og krevde erstatning til familiene til migrantarbeidere som døde mens de jobbet under verdensmesterskapet i fotball for menn i Qatar.

«Et ekstremt stort ansvar ligger hos fotballspillere og det er vanskelig, men det er virkeligheten,» sa hun i videoen. «Jeg vet at jeg har en posisjon til å vise min mening om dette.» For Hegerberg er det trofeene som mangler med Norge, som har vunnet fire store titler men ingen siden OL i Sydney i 2000. For at det skal endre seg kan ikke alt skyldes Hegerberg. Lagkameratene hans må også mobilisere. Som Caroline Graham Hansen, Barcelona-midtbanespilleren som har 44 mål på 98 kamper for Norge og en kort pause fra landslaget etter fjorårets EM.

Norge er i gruppe med Sveits, Filippinene og New Zealand. Forventet å nå knockout-stadiet, er ikke nordmennene blant favorittene til å vinne turneringen som begynner senere denne måneden. Det kan Hegerberg ha noe å si om.

(Ansvarsfraskrivelse: Denne historien er automatisk generert fra en syndikert feed; bare bilde og tittel kan ha blitt omarbeidet av www.republicworld.com)