Selv om den ikke har monopol, har JNIM (støttegruppen for islam og muslimer) [d’idéologie salafiste, affilié à Al-Qaida] har gjort kidnappinger i Sahel til en modus operandi opp gjennom årene.

Siden rivaliseringen har økt, fra februar 2020, med EIGS (Den islamske staten i Stor-Sahara) [qui a prêté allégeance à l’État islamique]gruppen til Iyad Ag Ghaly [chef de guerre touareg et djihadiste malien] har mangedoblet kidnappingene. Europeiske utvandrere, statsborgere med ulike profiler, listen over tidligere gisler, eller som fortsatt er i hendene på JNIM i Mali, er lang. Hva får denne terrorgruppen fra disse kidnappingene?

“Ikke en eneste krone”

Offisielt, for løslatelsen, 20. mars 2023, av det tidligere franske gisselet i verden, [le journaliste français] Olivier Dubois, internert i nesten to år av JNIM, og den amerikanske humanitære Jeffery Woodke, kidnappet i Niger i 2016, franske og amerikanske myndigheter er kategoriske: ingen løsepenger er betalt og ingen løslatelse av fanger tjent som valuta.

Men vanskelig å holde seg til disse versjonene når vi vet at i de fleste kidnappinger av vestlige i Afrika, skjer løslatelsen først etter betaling av løsepenger og/eller løslatelse av terroristfanger. Ifølge visse kilder fra malisk etterretning og formidlet av lokale medier, ville minst noen få millioner euro blitt betalt for å få løslatt de to eks-gislene.

Tidligere president François Hollande erkjente i 2016 [dans le livre Un président ne devrait pas dire ça, de Gérard Davet et Fabrice Lhomme¹] at det var betalt løsepenger for enkelte franskmenn holdt i fangenskap, i dette tilfellet journalistene Hervé Ghesquière og Stéphane Taponnier, kidnappet i Afghanistan i 2009 og løslatt i 2011, og Florence Aubenas, kidnappet i 2005 i Irak og deretter løslatt noen måneder senere.

Når det gjelder Olivier Dubois, nesten tre år tidligere, har Paris alltid nektet for å ha betalt, i tillegg til utvekslingen av fanger, for løslatelsen av Sophie Pétronin, et annet fransk gissel lenge holdt i Mali og løslatt i oktober 2020 samtidig med fhv. Den maliske opposisjonslederen Soumaïla Cissé og 2 italienere, Nicola Chiacchio og Pier Luigi Maccalli.

I etterkant, på RFIAhmada Ag Bibi, et tidligere medlem av en jihadistgruppe som noen ganger fungerer som mellommann under forhandlinger, hevdet at 2 millioner euro hadde blitt betalt som løsepenger til JNIM for den tidligere presidenten i URD eller Union for republikken og demokratiet [Soumaïla Cissé]siden død.

Vestlige gisler, en fordelaktig fangst

Den økonomiske uventet som JNIM og terrorgrupper får fra kidnappinger er svært betydelig. En kilde som spesialiserer seg på disse jihadistbevegelsene anser ham for å være det «40 til 50 milliarder CFA-franc [60 à 76 millions d’euros] samlet fra 2003 til i dag».

«Takingen av europeiske gisler har gjort jihadister i Sahel til milliardærer i CFA-franc, det er ingen tvil» fremmer denne kilden, som ba om anonymitet. Fra hans synspunkt er det dessuten av denne grunn at vestlige, og mer spesielt europeere, er de foretrukne målene for JNIM, fordi landene de kommer fra raskt starter forhandlinger for å få løslatelse.

«Når de tar europeere og afrikanere, slipper de afrikanere raskere av to grunner. For det første, fordi sistnevnte ikke har noen markedsverdi, har statene deres ingen penger å betale. Da fordi de er forsiktige med å fjerne lokaler fra områdene de okkuperer. Dette kan føre til vanskelige forhold mellom dem og de innfødte» forklarer vår kilde.

Bortsett fra pengene den samler inn fra kidnappinger, får det Al-Qaida-tilknyttede JNIM andre fordeler. «Bortføringer gir enten penger eller en mulighet til å forhandle for å oppnå innrømmelser eller oppnå avtaler. Ofte bortfører de landsbyhøvdinger for å utøve press for å oppnå en lokal avtale eller en fordel» sier en malisk eks-gissel.

«I sentrale Mali, når JNIM kidnapper lokale, politiske eller innflytelsesrike personligheter i en landsby eller i en by, forhandler den om innrømmelser som kan være endogene. Hvis de for eksempel blir forhindret fra å fylle drivstoff i en landsby som driver med selvforsvar, hvis de kidnapper noen der, skyver de bønderne slik at veien åpnes for dem, slik at de noen ganger kan komme til messen for å lagerføre opp på mat, kjøpe maskiner eller selge husdyrene sine» betror den som tilbrakte to måneder sentralt i Mali i 2018, i hendene på en gruppe tilknyttet JNIM.

Ifølge ham er andre profiler utenfor vestlige av interesse for gruppen ledet av Iyad Ag Ghaly. Sivile, militære, politiske administratorer eller journalister, «så snart de tror de kan dra nytte av et mål, nøler de ikke».

I flere tilfeller skjer løslatelsen av gisler også etter løslatelsen av fanger, på visse måter eller til og med å oppnå en garanti for ikke-samarbeid med hæren fra befolkningens side.

En ny strategi?

Det er enestående. Fire gisselhevder videoer tatt opp og kringkastet på sosiale nettverk i løpet av noen dager (mellom 28. mai og 30. mai 2023). Aldri hadde JNIM «stilt ut» sine fanger så mye på så kort tid. Som vanlig i denne typen videoer forblir det grunnleggende budskapet det samme. Gislene, en sørafrikaner og tre maliere, ber myndighetene i landene deres og deres familier forhandle om løslatelse.

I to videoer tatt opp 26. mai og utgitt to dager senere ber sørafrikaneren Gert Jacobus van Deventer, 48, akutt om hjelp eller enhver form for bistand for å tilrettelegge eller aktivere enhver handling som kan føre til at han blir løslatt.

På sin side Abdou Maïga, tidligere stedfortreder [enlevé le 23 avril 2023 par le groupe terroriste]og nær statsministeren [malien] I følge noen kilder oppfordrer Choguel Kokalla Maïga også overgangspresidenten, oberst Assimi Goïta, og regjeringssjefen til å gjøre alt for å forhandle løslatelsen hans, og hevder å lide av glaukom, diabetes og spenninger.

«Jeg ble arrestert av jihadistene 18. mars 2023 mellom Koala og Nara, og for øyeblikket er jeg i live. Jeg ble skadet den dagen jeg ble arrestert. For tiden er jeg ved god helse. Jeg vil at regjeringen skal hjelpe meg å komme hjem,» ber for sin del, i en annen video tatt opp 28. mai, korporal Oumar Diakité, element av 34^e militær ingeniørbataljon.

Akkurat som ham, ber Abdoulaye Kanté, skogvokter som ble kidnappet i slutten av mars i et innlegg i Kita, i en annen video om hjelp fra myndighetene, kollegene og familien for å gjenvinne friheten.

Den nye metoden brukt av JNIM, spesielt med relativt ukjente gisler, reiser spørsmål. Mangler gruppen økonomiske ressurser og er den i ferd med å aktivere forhandlingsspaker for å gjøre opp for det? Eksperimenterer han med en ny strategi?

For sikkerhetsanalytiker og spesialist i jihadistgrupper i sentrale og nordlige Mali Yida Diall er svaret på disse to spørsmålene negativt.

«For meg er ikke disse videoene for å tjene penger, for generelt sett er det ikke sannsynlig at afrikanske gisler tjener mye for terrorister. Jeg tror de gjør det av en annen grunn, en fangeutveksling. De siste månedene har de fått noen viktige løytnanter arrestert, noen mens Barkhane [opération militaire menée au Sahel et au Sahara par l’armée française] var fortsatt der og andre med fremveksten av hæren.»

Noen få vestlige gisler, hvis «markedsverdi» sies å være større, er fortsatt i hendene på JNIM.

Blant dem, blant andre, den rumenske førtiårene Iulian Ghergut, kidnappet i april 2015 i Burkina Faso og deretter overført til Mali, og tre italienere, Rocco Antonio Langone og Maria Donata Caivano, 64 og 62 år, og deres sønn Giovanni, 43 år gammel. , tatt til fange i Mali 19. mai 2022.

1. François Hollande erklærte at siden han kom til makten i 2012, «vi har ikke [vait] ikke betalt en eneste krone», før kvalifiseringen : «Frankrike betaler ikke løsepenger, men landet har nok venner til at hvis de ikke er løsepenger, er de tjenester. Det er en høflig gest, gode rapporter, det er ikke store penger.»