Norge har blitt rikere for hvert minutt ettersom konflikten i Ukraina øker gassinntektene, men landet er ikke en krigsprofitør, sa statsministeren til AFP i et intervju.
Med antydning om at Norge snart vil bli en av verdens største givere til Ukraina med en kommende hjelpepakke, avfeide statsminister Jonas Gahr Store den lite flatterende påstanden fra de som vil at Oslo skal gjøre mer for ukrainere.
«Det er en idé jeg kategorisk avviser,» sa Store tirsdag etter å ha besøkt et flytende naturgassanlegg nær Hammerfest i Arktis.
Regjeringen hans legger siste hånd på en «flerårig støttepakke» som skal kunngjøres i løpet av de kommende dagene, utformet for å hjelpe Ukraina og fattige land som er berørt av ettervirkningene av krigen, som skyhøye kornpriser.
Beløpet og detaljene vil bli annonsert «i begynnelsen av februar,» sa Store.
Siden i fjor har det skandinaviske landet økt sine gassleveranser for å bidra til å kompensere for synkende russiske gassforsyninger til Europa.
Det er nå Europas største leverandør, og hjelper kontinentet å holde seg varm i vinter.
Som et resultat renner kassen over, takket være gassprisene som forblir høye etter å ha nådd rekordhøye i fjor på grunn av krigen.
I år har regjeringen planlagt sitt største budsjettoverskudd noensinne på 1,12 billioner kroner (113 milliarder dollar), som skal plasseres i Norges suverene formuesfond, som allerede er det største i verden med mer enn 13,4 billioner kroner. .
Oppfordringene har mangedoblet seg i Norge og i utlandet om at landet skal omfordele i det minste deler av uventet til ukrainerne, under straff for å bli stemplet som krigsprofitør.
Store avviste ideen, fremmet av blant annet den polske statsministeren, om at Oslo tjente, om enn ubevisst, på krigen i Ukraina for egen økonomisk vinning.
«Norge har i 50 år vært en oppdagelsesreisende, med en viss risiko, og en selger av energiressurser, olje og gass,» sa han. «Norge setter ikke disse prisene».
Stigende gasspriser, bemerket han, har også ført til skyhøye strømregninger for norske familier og bedrifter, noe som er «politisk en stor utfordring for oss» i et land som er avhengig av elektrisitet, elektrisitet, for sin industri, oppvarming og transport.
– «Gjør en forskjell» –
Sammenlignet med den svimlende inntekten indirekte generert av krigen i Ukraina, kan Norges donasjoner til Kiev virke beskjedne.
Oslo hevder å ha donert 10,7 milliarder kroner i sivil og militær bistand.
Når det gjelder landets bistand i prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), ligger Norge på 15. plass på en rangering av Kiel-instituttet for verdensøkonomien.
«Jeg tror denne ligaen kommer til å endre seg veldig snart,» sa han.
Støtteprogrammet vil hjelpe Ukraina «å opprettholde sin sivile infrastruktur, i håp om en dag å gjenoppbygge et fritt Ukraina og i mellomtiden støtte det militært», sa han.
Krigen i Ukraina og Europas endrede energilandskap har forsterket Norges ønske om å fortsette olje- og gassproduksjonen, til tross for klimakrisen.
I fjor økte landets gassleveranser til Europa med 8-10 %, og hjalp kontinentet med å unngå strømbrudd.
«Det er 100 terawattimer. Det er en enorm mengde energi,» sa Store.
Statsministeren anerkjente landets evne til å gjøre en forskjell.
«Norge er et heldig land», sa Store etter en omvisning på Melkoya-anlegget, nær Hammerfest i Arktis.
«Vi har muligheten til å gjøre en forskjell, og jeg føler det ansvaret.»
phy/po/jmm
