Av Nérijus Adomaitis
OSLO (Reuters) – En norsk studie har funnet en «betydelig» mengde metaller og mineraler som spenner fra kobber til sjeldne jordmetaller på havbunnen på den utvidede kontinentalsokkelen, sa myndighetene i sine første offisielle estimater fredag.
Det nordiske landet, en stor olje- og gasseksportør, vurderer å åpne opp sine offshoreområder for dyphavsgruvedrift, en prosess som krever parlamentarisk godkjenning og har reist miljøbekymringer.
– Av metallene funnet på havbunnen i studieområdet er magnesium, niob, kobolt og sjeldne jordarters mineraler på EU-kommisjonens liste over kritiske mineraler, sier Oljedirektoratet (OD), som har utført studien, i en uttalelse. uttalelse.
Ressursestimatet, som dekker fjerntliggende områder av Norskehavet og Grønlandshavet, viste at det var 38 millioner tonn kobber, nesten det dobbelte av mengden som utvinnes globalt hvert år, og 45 millioner tonn sink akkumulert i polymetalliske sulfider.
Sulfider, eller «svarte røykere», finnes langs midthavsryggen, der magma fra jordkappen når havbunnen, på dybder på rundt 3000 meter (9842 fot).
Det er anslått at rundt 24 millioner tonn magnesium og 3,1 millioner tonn kobolt finnes i manganskorper dyrket på berggrunnen i millioner av år, sammen med 1,7 millioner tonn cerium, et sjeldent jordmetall som brukes i legeringer.
Manganskorper antas også å inneholde andre sjeldne jordmetaller, som neodym, yttrium og dysprosium.
«Dyre og sjeldne mineraler som neodym og dysprosium er ekstremt viktige for vindturbinmagneter og elektriske kjøretøymotorer,» sa OD.
MILJØPÅVIRKNING Miljøgrupper har oppfordret Norge til å utsette sin mineralutforskning av havbunnen til flere studier er utført for å forstå organismene som lever på havbunnen og virkningen av gruvedrift på dem.
Det er «et stort kunnskapshull» om dyphavene, hvor nye og uoppdagede arter potensielt er til stede, sa Havforskningsinstituttet i et høringsbrev.
Oljedirektoratet sa at deres estimater viser at ressurser er «på plass» og at ytterligere studier er nødvendig for å fastslå hvor mye av det som kan utvinnes med akseptabel miljøpåvirkning.
(Rapportering av Nerijus Adomaitis; redigering av Jason Neely)
