Norge overvurdert ved heving av eiendomsskatt. Han velger mindre

Det egalitære skandinaviske landet, som forblir utenfor EU, opplever det økonomer kaller Laffer-kurven. Det vil si at inntekt over en viss terskel vil begynne å synke til tross for økte skatter, fordi folk vil begynne å slippe å betale det ene eller det andre. Det skjedde med Norge da de økte formuesskatten. Det gjorde sentrum-venstre-regjeringen i fjor. En av konsekvensene er at det er færre velstående nordmenn som ønsker å bli i hjemlandet.

«Jeg tok et vanskelig valg. Jeg flyttet fra Asker til Lugano,» skrev Kjell Inge Røkke, Norges største skattebetaler og største aksjonær i investeringsselskapet Aker ASA, i september i et åpent brev til resten av styret fra Sveits. Han var ikke alene.

Ifølge en fersk undersøkelse fra Dagens Næringsliv vil over 30 lokale milliardærer og mangemillionærer forlate Norge i 2022. Dette er mer enn det totale antallet superrike mennesker som har forlatt landet de siste 13 årene.

Ikke at eiendeler som fast eiendom eller aksjer ikke har vært beskattet i Norge tidligere. I 2021 var formuesskatten for personer med formue over 1,5 millioner kroner 0,85 %, hvorav 0,7 prosentpoeng gikk til kommunestyret og 0,15 prosentpoeng til staten. Skatten var lik for alle personer over denne grensen.

Men så kom spranget, med at den norske staten i større grad tjente velstående folks penger. Han ønsker nå 0,3 prosentpoeng på eiendeler over 1,7 millioner kroner, dobbelt så mye som tidligere. Til sammen må de betale offentlige institusjoner én prosent av verdien av sine eiendeler. Og for de rikeste, hvis formue overstiger 20 millioner kroner, har staten økt beskatningen med 0,4 prosentpoeng, eller et samlet beløp på 1,1 % av verdien av formuen. Byer og kommuner har fortsatt samme andel av skatten på 0,7 prosentpoeng.

De rikeste veier lettere anker

Økonom Pavel Kohout sier lignende historier gjentas om og om igjen, med det samme uønskede resultatet: «Man må være klar over en økonomisk lov hvis gyldighet er nesten universell: hver skatt som opprinnelig var rettet mot de superrike, demokratiserer over tid og påvirker en stadig større og relativt mindre velstående del av befolkningen. Dette var tilfellet med inntektsskatt i alle land.

En skatt rettet mot de superrike blir gradvis mer demokratisk og rammer relativt mindre bemidlede mennesker.

Vil du vite mer?

70 % av varen venter fortsatt på deg.

Først 3 måneder, deretter 199 CZK per måned

Med et abonnement får du

  • Nettstedet Ekonom.cz uten reklame
  • Mulighet dele premium-innhold gratis (5 artikler per måned)
  • Evne til å lagre artikler til senere

Eller

Vi trenger en e-postadresse for å sende betalingsbekreftelse. Samtidig oppretter vi en brukerkonto for deg, slik at du når som helst kan gå tilbake til varen og slipper å betale for den på nytt. Hvis du allerede har en konto hos oss, logg inn.

Vi trenger en e-postadresse for å sende betalingsbekreftelse.

Velg en betalingsmetode ved å klikke på ønsket ikon:

Vi forbereder betaling, vennligst vent.
Betaling kan ikke foretas. Prøv igjen senere.

cristiano mbappe

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *