• Novak Djokovic skrev historie ved å vinne sin 23. Grand Slam-tittel
• Serberen slo Norges Casper Ruud i strake sett i French Open-finalen
• Djokovic vant 7-6(1) 6-3 7-5 for å overta Rafael Nadals 22 Grand Slam-titler

Stopp klokken, avslutt debatten, Novak Djokovic er tidenes største mannlige spiller.

I fravær av Rafael Nadal, som kom seg hjemme på Mallorca, avsluttet han argumentet med å vinne en tredje French Open-tittel og sin 23. major, foran sin spanske rival.

Nå knyttet til Serena Williams er det få som vil satse mot ham for å matche Margaret Courts tall på 24 når Wimbledon er over.

For all bagasjen han kommer med, er påstanden hans vanskelig å bestride etter å ha overlevd en irriterende start på å beseire Casper Ruud 7-6, 6-3, 7-5 på stedet som viste seg å være vanskeligst.

Han lovet, illevarslende, at det var mer i vente. «Nå vil jeg vinne Wimbledon. Før det skal jeg feire med laget mitt og familien min. Jeg er veldig motivert for å fortsette å skrive historie. Jeg har ikke fullført karrieren,» sa serberen.

«Jeg vil ikke si at jeg er den beste fordi jeg ikke vil respektere andre mennesker. Jeg overlater den slags diskusjoner til noen andre. Jeg vet at de andre gutta føler mye press i best-av-fem-kamper mot meg, og det er det jeg vil at de skal føle.

Det er spredningen av Grand Slams som vinner for Djokovic over Nadal og Roger Federer. Ingen annen mann har vunnet alle tre ganger – han er mannen for alle overflater og alle omstendigheter. Å tenke på at da Pete Sampras fylte 14 år, trodde man han ville bli alene i flere tiår.

36-åringen har for lengst latt det ligge i kjølvannet og er halvveis i Grand Slam-planen med utestengelsen fra USA for ikke å være vaksinert og ikke lenger stå i veien for ham. Siden han ble kastet ut av Australia for 18 måneder siden, har han vunnet tre av sine fire store turneringer.

Det eneste gapet på hans berømte CV er en olympisk gullmedalje, et område der hans direkte samtidige Andy Murray slo ham ut. Djokovic falt bakover på leire på slutten, etter å ha overhalt Nadal, som var rask med å hylle ham via sosiale medier. Der, for å se personlig, var en A-liste med forskjellige fotballkoder, inkludert Kylian Mbappe, Zlatan Ibrahimovic og Tom Brady.

De var der for å være vitne til et vendepunkt i hele sportens historie, selv om mannen selv ikke så det som den ultimate kulminasjonen av en ekstraordinær karriere på og utenfor banen.

«Jeg vil si topp to eller tre, med min første Grand Slam i 2008 Australian Open, og min første tittel på Wimbledon, hvor jeg ble verdens nr. 1 for første gang. Dette er de tre vakreste øyeblikkene i karrieren min, » sa Djokovic.

Som alltid har det avgjørende kjennetegn ved hans fortsatte suksess vært en utrolig evne til å levere sin beste tennis når han trenger det mest, og låse seg inne for å demoralisere motstanderne. Den fantastiske statistikken som knytter seg til denne tittelen er prestasjonen hans i tie-breaks, som nå ser ham som den dødeligste shootout-utøveren gjennom tidene.

Han spilte seks på Roland Garros i fjorten dager, og vant ikke bare alle, men begikk ikke en eneste utvunget feil gjennom løpet.

Da han kom ut av søndagens tette første sett, var det 23. gang av 25 denne sesongen at han fikk tie-break. «Han blir som en vegg», oppsummerte Ruud.

Inntil da hadde nordmannen konkurrert suverent, sikkert mye mer i kontakt enn han ble knust av Nadal i fjorårets finale.

Djokovic var tydelig nervøs i starten og lå under 3-0 mens han savnet en rekke forehands. Han fikk pausen tilbake og det var nesten som om en bytte var snudd når tie-breaket startet, med feilene som tørket helt opp da Ruud bare fikk ett poeng.

Etter å ha spilt et 90-minutters første sett på grensen av evnen hans uten å vise noe, ble spøken slått ut av den svært mobile skandinavisken.

Ruud hang på i tredje, men ble brutt avgjørende på 5-5, Djokovics arm for lenge siden løs.

Hans høye status vil bare motvillig bli akseptert av noen, og det kan være polariserende, men det er ingen tvil om hans storhet, som fortsatt er under utvikling.