MOSKVA (AP) – Russlands president Vladimir Putin ønsket den kinesiske lederen Xi Jinping hjertelig velkommen til Kreml på mandag, og sendte en kraftig melding til vestlige ledere om at deres forsøk på å isolere Moskva fra kampene i Ukraina har mislyktes. Xis reise – hans første utenlands siden han ble gjenvalgt tidligere denne måneden – viste Beijings nyvunne diplomatiske snert og ga Putin et politisk løft bare dager etter at en internasjonal arrestordre ble utstedt mot lederen av Kreml for krigsforbrytelser relatert til Ukraina. De to stormaktene beskrev Xis tredagers tur som en mulighet til å utdype deres «Vennskap uten grenser.» Kina ser på Russland som en kilde til olje og gass for sin energihungrige økonomi, og som en partner i å motstå det som begge ser på som amerikansk aggresjon, dominans i globale anliggender og urettferdig straff i spørsmål om menneskerettigheter. De to landene, blant de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd, har også holdt felles militærøvelser. Amerikanske tjenestemenn har samlet indikasjoner på at Kina vurderte å forsyne Russland med våpen for sin kamp i Ukraina, men har ikke sett noen bevis for at de faktisk har gjort det. Lederne smilte og håndhilste før de satte seg ned ved starten av møtet og ringte hverandre «Kjære venn» og utveksle komplimenter. Putin gratulerte Xi med gjenvalget og uttrykte håp om enda sterkere bånd.
«Kina har tatt et kolossalt sprang i utviklingen de siste årene,» sa Putin og la det til «Det er genuin interesse rundt om i verden, og vi føler oss til og med litt misunnelige,» mens Xi smilte. Kreml-sjefen ønsket Kinas forslag om et politisk oppgjør i Ukraina velkommen og bemerket at Russland var åpen for samtaler.
«Vi vil diskutere alle disse problemene, inkludert ditt initiativ som vi respekterer høyt,» sier Putin. «Vårt samarbeid på den internasjonale scenen bidrar utvilsomt til å styrke de grunnleggende prinsippene om verdensorden og multipolaritet.»
Både Moskva og Beijing har anklaget Washington for å prøve å isolere dem og hemme utviklingen deres mens de utfordrer den for regionalt og globalt lederskap. I en stadig mer multipolar verden har ikke USA og deres allierte vært i stand til å bygge en bred front mot Putin. Mens 141 land fordømte Moskva i en FN-avstemning som markerte førsteårsdagen for ankomsten av russiske tropper til Ukraina, avsto flere G-20-medlemmer – inkludert India, Kina og Sør-Afrika. Mange afrikanske land har også latt være å kritisere Russland åpenlyst.
«Vi håper det strategiske partnerskapet mellom Kina og Russland vil opprettholde internasjonal rettferdighet og rettferdighet på den ene siden, og fremme våre lands felles velstand og utvikling på den andre,» la han til. sa Xi. Under deres 4,5 timers samtaler, akkompagnert av en middag inkludert et fat med stillehavsmat og viltstekt med kirsebærsaus, ville Putin tilby Xi en «detaljert forklaring» Moskvas handlinger i Ukraina, ifølge Kreml-talsmann Dmitrij Peskov. Bredere diskusjoner om en rekke emner er planlagt på tirsdag. For Putin er Xis tilstedeværelse et prestisjefylt diplomatisk løft for å vise hans partnerskap i møte med vestlige forsøk på å isolere Russland over Ukraina. I en artikkel publisert i China’s People’s Daily beskrev Putin Xis besøk som en «Milepæl» Dette «bekrefter den spesielle karakteren til Russland-Kina-partnerskapet» og sa at møtet signaliserte at de to landene ikke er klare til å akseptere forsøk på å svekke dem.
«Den amerikanske politikken med å samtidig avskrekke Russland og Kina, og alle de som ikke bøyer seg for USAs diktering, blir stadig mer grusom og aggressiv.» han skrev. I forrige måned ba Kina om våpenhvile og fredssamtaler. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy ønsket Beijings engasjement velkommen, men overturen falt igjennom. Talsmann for Det hvite hus nasjonale sikkerhetsråd, John Kirby, oppfordret Xi «å legge direkte press på president Putin om behovet for å respektere Ukrainas suverenitet og territorielle integritet.» Han sa også at den amerikanske administrasjonen tror Xi kan spille «en konstruktiv rolle» snakket direkte med Zelenskyy. Kreml har ønsket Kinas fredsplan velkommen, mens USAs utenriksminister Antony Blinken sa mandag at ethvert forslag som lar russiske styrker være på plass i Ukraina ganske enkelt vil tillate Moskva å ruste opp og gjenvinne styrke for å gjenoppta sin offensiv.
«Å oppfordre til en våpenhvile som ikke inkluderer tilbaketrekning av russiske styrker fra ukrainsk territorium vil effektivt støtte ratifiseringen av den russiske erobringen,» sa han til journalister i Washington. «Verden bør ikke la seg lure av noen taktiske grep fra Russland, støttet av Kina eller noe annet land, for å fryse krigen på sine egne premisser.»
Kyiv-tjenestemenn sier at de ikke vil overholde vilkårene for en fredsavtale. Ukrainas allierte trapper i mellomtiden opp støtten. Utenriksdepartementet kunngjorde mandag at USA vil sende Ukraina til en verdi av 350 millioner dollar i våpen og utstyr. Den siste hjelpepakken inkluderer ammunisjon, som raketter for høymobilitets artillerirakettsystemer, drivstofftankere og elvebåter. I Brussel godkjente EU-landene en hurtigprosedyre for å forsyne Ukraina med artillerigranater, sa EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell. Han hilste «en historisk avgjørelse» for at 27-nasjonsblokken og Norge sender Ukraina 1 million 155 mm artillerigranater innen 12 måneder. Xis reise kom etter at Den internasjonale straffedomstolen i Haag fredag kunngjorde at de ønsket å stille Putin for retten for kidnappingen av tusenvis av barn i Ukraina. Kreml anerkjenner ikke domstolens autoritet og avviste avgjørelsen mot Putin pga «lovlig ugyldig». Kina, USA og Ukraina anerkjenner heller ikke ICC, men avgjørelsen har svekket Putins internasjonale posisjon. Det kinesiske utenriksdepartementet har oppfordret ICC til å «respekter jurisdiksjonell immunitet» av et statsoverhode og «unngå politisering og dobbeltmoral».
Russlands etterforskningskommisjon gjengjeldte mandag ved å åpne en kriminell etterforskning mot en aktor og tre ICC-dommere for arrestordre utstedt mot Putin og hans barnerettighetskommissær, Maria Lvova-Belova. Komiteen henvendte seg til ICC-påtalemyndigheten «ulovlig» fordi det blant annet var en «straffeforfølgelse av en bevisst uskyldig person».