Droner over naturgassbrønner

Spionerer Russland mot Norge? Frykt for trussel mot norsk infrastruktur

Stavanger. Norske olje- og gassarbeidere ser sjelden noe mer illevarslende enn bølgene i Nordsjøen som banker mot stålbeina på offshoreplattformene deres. Men nylig har det vært andre urovekkende observasjoner: droner av ukjent opprinnelse som flyr på himmelen over dem.

Med Norge som erstatter Russland som hovedkilde for naturgass, mistenker militæreksperter at Moskva står bak dronene. De nevner spionasje, sabotasje og trusler som mulige motiver.

Står Russland bak dronene?

Den norske regjeringen har krigsskip, kystvaktbåter og jagerfly som patruljerer offshoreinstallasjoner. Nasjonalgarden satte ut tropper rundt landraffineriene, som også ble surret av droner.

Statsminister Jonas Gahr Støre har invitert marinene til NATO-allierte Storbritannia, Frankrike og Tyskland for å bidra til å løse det som kan vise seg å være mer enn bare et norsk problem.

De 5,4 millioner innbyggerne forbruker bare en liten del av den dyrebare offshoreoljen som gir det skandinaviske landet en så høy inntekt. Store deler av Europa er avhengig av det for dette. Naturgass er et annet råstoff av kontinental betydning.

– Verdien av norsk gass for Europa har aldri vært høyere, sier Ståle Ulriksen, forsker ved Sjøkrigsskolen. Som et strategisk mål for sabotasje er trolig norske gassrørledninger «Europas mest verdifulle mål».

Flyplassstenginger, evakuering av oljeraffinerier og gassterminaler på grunn av observasjoner av drone har nylig forårsaket massive forstyrrelser. Når vinteren nærmer seg i Europa, er det frykt for at droner kan utgjøre en større trussel mot de 9000 km med gassrørledninger som kobler norske offshoreplattformer til terminaler i Storbritannia og fastlands-Europa.

Norge erstatter Russland som gasseksportør

Siden starten på Russlands angrepskrig mot Ukraina i slutten av februar, har EU-landene forsøkt å erstatte sin import av russisk gass med forsyninger hovedsakelig fra Norge. Den påståtte sabotasjen av Nord Stream 1 og 2 Østersjørørledningene i september, sterkt skadet av eksplosjoner, skjedde like før åpningen av en ny Østersjørørledning mellom Norge og Polen.

Amund Revheim i norsk politi sa at teamet hans intervjuet mer enn 70 offshorearbeidere som hadde sett droner i nærheten av jobbene deres. «Arbeidsoppgaven er at de blir loset av nærliggende skip eller ubåter,» sa Revheim.

Norsk politi samarbeider tett med militære etterforskere som analyserer maritim trafikk til sjøs.Noen riggoperatører har rapportert observasjoner av russisk-flaggede forskningsfartøy i nærheten. Det er ikke funnet et mønster innen lovlig skipsfart, sa Revheim. Han ønsker heller ikke å skape unødvendig mas for arbeiderne.

Spionskip kontrollerer droner

Ulriksen ved Sjøkrigsskolen sa derimot å skille mellom russiske sivile og militære fartøyer ikke er lett – og de rapporterte forskningsfartøyene kan godt beskrives som «spionskip».

Arrestasjonene av minst syv russiske statsborgere som fraktet eller opererte droner på norsk territorium reiste også spørsmål. Da minst én drone ble observert på flyplassen i Bergens nest største by onsdag, tok den innenlandske etterretningstjenesten PST over politiets etterforskning.

Dette skjedde fordi det er «vår jobb» å etterforske spionasje og håndheve sanksjonsregler mot Russland, sa Martin Bernsen i PST. «Mulig sabotasje eller kartlegging» av energiinfrastruktur er en pågående bekymring.

Hybridkrig mot Vesten

Statsminister Støre har varslet at Norge kan ta grep mot utenlandske etterretningsbyråer. Det er uakseptabelt at utenlandske hemmelige tjenester flyr over norske flyplasser med droner. – Russere har ikke lov til å fly med droner i Norge, sa han. Den russiske ambassaden i Oslo svarte torsdag muntlig og sa at Norge lider av en form for «psykose» som forårsaket «paranoia».

Forsker Ulriksen mener dette er en del av planen. Flere av dronene fløy med frontlyktene på. «Du bør følges opp. Jeg tror dette er et forsøk på å skremme Norge og Vesten.

Den generelle bekymringen er at droner er en del av en hybrid strategi for skremsel og informasjonsinnsamling om kritisk infrastruktur som senere kan bli målet for sabotasjehandlinger. «Jeg tror ikke vi er på vei mot en konvensjonell krig med Russland,» sa Ulriksen. «Men hybrid krigføring… jeg tror vi allerede er i det.»

RND/AP