Vi tar ikke kort, leser skilt på en rekke tsjekkiske restauranter eller boder på sommerfestivaler. Noen klager på umuligheten av kontantløs betaling på sosiale nettverk. Kjøpmenn som nekter kortene er også mistenkt for skatteunndragelse. Selgere med kun kontanter forsvarer seg ved å si at bankene krever høye gebyrer for elektroniske betalinger. En gruppe forretningsmenn på grunn av dette iht funn av Hospodářské noviny initiert innføringen av plikten til å akseptere kort i loven.
Loven om sirkulasjon av sedler og mynter forplikter tsjekkiske kjøpmenn til å akseptere kontanter. De er imidlertid ikke underlagt noen bøter for overtredelser. Dette er grunnen til at det også er omvendt initiativ fra folk som ønsker å styrke kontantposisjonen.
En gruppe senatorer rundt Jitka Chalánková fra ODS og TOP 09-klubben foreslo i fjor at den juridiske forpliktelsen til å ta imot kontanter skulle heves til nivået av en konstitusjonell lov. Men overhuset nektet. Opposisjons-SPD leverte nylig et lignende forslag til Deputertkammeret, og dets forslag vil bli videre diskutert.
Tilhengere av kontanter fremmer anonymiteten til betalinger, som de hevder forbedrer personvernet. I tillegg krever de tilgjengelighet av papir- og metallpenger for de eldre, som ofte ikke har bankkontoer og ikke bruker kort. Tilhengere av kortbetaling hevder at det er enkelt å bruke og gjennomsiktig – hver elektronisk betaling er registrert et sted.
Nordlendinger lar handelsmenn nekte kontanter
Nord-europeiske land er de store vinnerne av kortbetaling. Ifølge den norske sentralbanken kun fire prosent av alle betalinger betales kontant. De aller fleste betalinger gjøres ved at nordmenn bruker kort, dets digitaliserte versjon på mobiltelefon, gjennom mobilapplikasjoner eller ved bankoverføring. Situasjonen er lik i Sverige, Finland eller Danmark.
I disse landene snakker vi derfor om