Ifølge Halle-advokatene Winfried Kluth og Jakob Junghans bryter innkvartering av flyktninger i store kollektive boliger menneskerettighetene. «I store boliger kan problemer bare begrenses av tiltak i svært begrenset grad,» sa Kluth fra Martin Luther University Halle-Wittenberg i et intervju med det tyske pressebyrået (dpa).

Kommuner bryter dermed grunnleggende menneskerettigheter og internasjonale forbud mot diskriminering og overgrep. I noen tilfeller er det satt på plass svært store overnattingssteder, noe som er «veldig problematisk», ifølge Kluth. Der hundrevis av mennesker er innlosjert, er det mangel på privatliv og tilstrekkelig beskyttelse mot angrep fra andre, skriver de og Junghans i en artikkel sett av dpa.

I følge Landdepartementet for innenriksdepartementet har den største av Sachsen-Anhalts 37 samfunnsboliger en kapasitet på 360 plasser. På grunn av ulik familiestørrelse eller reparasjonsarbeid kunne dette imidlertid ikke utnyttes fullt ut. På toppen er 260 personer innlosjert sammen.

Advokatenes krav om mindre boliger er basert på 50 kvalitative intervjuer med flyktninger og eksperter. «Vi utvekslet også synspunkter med forskningsgrupper fra Belgia, Italia, Norge, Canada, Uganda og Libanon. De kommer alle til samme konklusjon.» Andre forskere i Tyskland på feltet «bekreftet uten unntak» resultatene.

Å bli innlosjert i store krisesentre utsetter flyktninger for nye farer, noe som også betyr at de har det verre enn bedre. «Det er i strid med europeiske regler,» sa Kluth. Han forstår at i visse situasjoner er mottaksmulighetene for flyktninger begrenset. «Men små boliger er den eneste veien videre.»

Ifølge Junghans er fellesboliger først og fremst til for å kontrollere flyktninger. «Det er ingen annen tvingende grunn til å huse mange mennesker i et trangt rom, uavhengig av deres bostedsstatus og individuelle behov.»

Situasjonen deres blir også vanskeligere fordi overnattingsstedet ligger langt fra bysentre. Flyktninger ville dermed være romlig og sosialt ekskludert fra resten av samfunnet. I stedet for store fellesboliger bør det settes opp desentraliserte og trygge boliger i så mange boligområder i byer og kommuner som mulig, krevde Kluth og Junghans.

Videre er det fornuftig å oppheve plikten til opphold i mottak etter asylprosedyrens innledende fase. I tillegg bør minimumsstandarder innføres og regelmessige kontroller gjennomføres.

Den føderale regjeringen diskuterer for tiden prosjektet for å reformere den europeiske asylforordningen. Fordi den sørger for senking av gjeldende standarder for registrering og innkvartering av asylsøkere i eksepsjonelle situasjoner.

I tillegg bør personer som søker beskyttelse i krisesituasjoner kunne tvinges til å oppholde seg lenger enn 12 uker i mottaksstrukturer nær grensen. For eksempel regnes en situasjon der et annet land bruker flyktninger som instrument, som nylig på grensen mellom Hviterussland og Polen, som en krisesituasjon. Pro Asyl kalte utkastet til forordning en «blankosjekk for menneskerettighetsbrudd ved de ytre grensene» til EU.

Ifølge Federal Office for Migration and Refugees (Bamf) søkte rundt 150.000 mennesker om asyl i Tyskland for første gang i første halvår i år. Dette representerer omtrent 77 % flere innledende forespørsler enn samme periode i fjor. Krigsflyktninger fra Ukraina nyter beskyttelse under et EU-direktiv og trenger derfor ikke søke asyl.