Først forsvant plutselig Kinas utenriksminister Qin Gang, så var det ingen spor etter to elitegeneraler. President Xi Jinping rydder for tiden opp i Kina og bytter viktige hoder. Hva ligger bak maktdemonstrasjonen?

Ukraina-krisen blir en stadig viktigere stresstest for Kina. Da Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy presenterte sin «fredsformel» på toppmøtet i Saudi-Arabia i helgen, satt også en kinesisk delegasjon ved bordet. Etter toppmøtet måtte Beijing berolige Russland, som ikke var invitert. Dette er grunnen til at Kinas utenriksminister Wang Yi ringte sin russiske kollega Sergei Lavrov mandag og forsikret ham om Kinas «uavhengige og upartiske posisjon» overfor Ukraina.

Dette hjelper verken Russland eller Ukraina – Beijing gjør ikke mer enn nødvendig. Inntrykket av at krigen og den tilhørende globale krisen kom på et uheldig tidspunkt for den kinesiske lederen Xi Jinping blir stadig tydeligere. Takket være Vladimir Putin står Folkerepublikken overfor et Vesten som er kraftig opprustning og sakte frigjør seg fra sin økonomiske avhengighet av Kina.

Xis problem: Han kan foreløpig ikke fokusere fullt ut på geopolitiske spenninger. Fordi Kina for tiden sliter med mange interne problemer. Dette har særlig blitt demonstrert av utrenskningene utført av Xi Jinping i den politiske ledelsen og i hæren. I Kina forsvinner plutselig folk igjen og igjen – og det vekker spekulasjoner om bakgrunnen.

Lavrovs samtale med Wang Yi er også et symbol på de nåværende omveltningene i Kina. Sistnevnte hadde forlatt stillingen som utenriksminister i begynnelsen av året og var blitt leder for kinesisk diplomati i kommunistpartiet.

Men nå har Wang Yi fått tilbake sin gamle post som utenriksminister da hans forgjenger Qin Gang plutselig forsvant i midten av juli. I flere uker har innbyggerne i Beijing vært forundret over hva som skjedde med Qin Gang, korrespondenter for mange medier i den kinesiske hovedstaden.

Så kom bekreftelsen: «Kinas øverste lovgiver har bestemt seg for å utnevne Wang Yi til utenriksminister», skrev det offisielle nyhetsbyrået Xinhua. «Qin Gang ble sparket.» Xi Jinping signerte et presidentdekret for å implementere avgjørelsen.

Qin Gangs nåværende oppholdssted er ukjent, og forsvinningen hans er ikke et isolert tilfelle. Det samme skjedde 31. juli for den kinesiske generalen Li Yuchao og hans stedfortreder. Han var sjef for Kinas missilstyrker og befalte alle Folkerepublikkens ikke-taktiske missiler – konvensjonelle og kjernefysiske.

Også han har forsvunnet, også han er blitt avsatt. Dette ble indirekte bekreftet av det statlige nyhetsbyrået Xinhua. Tidligere i forrige uke rapporterte hun kortfattet at Xi hadde forfremmet to militæroffiserer til generaler – nemlig «sjefen for missilstyrkene, Wang Houbin, og deres politiske kommissær, Xu Xisheng». Følgelig må Li ha blitt erstattet. Det ble senere kjent at hans nåværende og tidligere stedfortreder også hadde forsvunnet.

1. august, dagen etter den offisielle avskjedigelsen av generalene, feiret det kinesiske folkets frigjøringshær sitt 96-årsjubileum. Tidspunktet for Xis bombe er absolutt ingen tilfeldighet, men er ment å være et signal.

Den kinesiske presidenten forvandlet personlig missilstyrken til en egen gren av militæret i 2015, og siden den gang har de fått økende påskjønnelse og fremfor alt penger. Den savnede tidligere utenriksministeren Qin Gang var også en beskytter av statsoverhodet og partiet. Han ble ansett som en spesielt hard kritiker av Vesten og propagerte den militære erobringen av Taiwan når det var nødvendig.

Så Xi tar grep mot sine fortrolige. Men hva ligger bak?