Den japanske avisen YOMIURI SHIMBUN tar opp spørsmålet om hvordan den kinesiske planen for å avslutte krigen i Ukraina bør vurderes: «Med ord som «fredsforhandlinger» ga det kinesiske posisjonspapiret ved første øyekast inntrykk av at Folkerepublikken ønsket freden i Ukraina Men det var en bedrag Beijing, sammen med Moskva, forhindret en felles slutterklæring på G20 utenriksministermøtet i New Delhi, antagelig for å forhindre at Moskva ble isolert på den internasjonale arenaen og den ledende rollen til USA, Europa og Japan, den virkelige planen har bli klar.», ønsker Beijing bare å støtte Moskva. Derimot var det bare Russland og Kina som var imot New Delhis slutterklæring. Dette betyr at industriland og andre fremvoksende land tar et samlet standpunkt mot den russiske invasjonen, sa han. YOMIURI SHIMBUN ut av Tokyo.
Den russiske avisen skriver om konfrontasjonen mellom Russland og Vesten NÆRINGSDRIVENDE: «Det andre året med fiendtligheter i Ukraina og konflikten mellom den russiske føderasjonen og Vesten vil være svært forskjellig fra det første. Aldri før har en økonomi så viktig som Russland blitt sanksjonert så intenst og så raskt. Mellom -tiden, en selvmotsigende bildet dukker opp: På den ene siden er den russiske føderasjonen underlagt et av de tøffeste sanksjonsregimene i historien, og på den andre siden en kombinasjon av høye råvarepriser på råvarer, dyktige handlinger fra den russiske regjeringens finansielle og økonomiske blokk og selektive tolkning av sanksjoner fra store økonomier som Kina og India har ført til at innvirkningen på Russlands bruttonasjonalprodukt er ubetydelig», bemerker NÆRINGSDRIVENDE Fra Moskva.
sveitsisk DAGLIG INDIKATOR Diskuterer den tyske regjeringens vilje til å kjøpe Leopard-stridsvogner tatt ut av Sveits. Stilt overfor dilemmaet rundt støtten til Ukraina, snakker avisen om et… «elegant resultat. Tyskland vil ha Leopard 2-stridsvogner, som Sveits har lagret i årevis. Det utelukker eksplisitt at de overføres til Ukraina. De er ment å tjene dette formål «Å fylle sikkerhetshull i Tyskland og andre EU-land. Huller som oppstår fordi disse landene igjen selger Leoparder til Ukraina. Hvis forbundsrådet og parlamentet nå godkjenner salg av et godt dusin av disse tankene, burde Sveits kunne frigjøre seg. Fordi tredjeland har bedt Sveits om å sende 12.000 patroner for geparden, to gamle kanoner eller et par pirajaer til Ukraina. Hvis de sa ja til de kraftige leopardene, ville de raskt bli glemt, sa han. DAGLIG INDIKATOR fra Zürich.
De nederlandske VOLKSKRANT refererer til folkekongressen i Beijing, som begynner i morgen: «For statsoverhodet og partileder Xi Jinping, som har tatt mer og mer makt i et tiår, vil denne folkekongressen være en ny mulighet til å styrke hans holdning til en tredje periode som president muliggjort av en grunnlovsendring i 2018. Dette, kombinert med hans tredje periode som kommunistpartiets generalsekretær og øverste militærleder, befester Xis maktutvidelse og åpner for en ny regjeringstid på ett år, selv for livet «. denne kongressen ønsker Xi å overføre nøkkelmaktene til regjeringen til partiet, under hans direkte kontroll. Han har nådeløst styrket partiet det siste tiåret, samtidig som han renset det ideologisk og underordnet det seg selv. Det vil nå fortsette», ventet FRA VOLKSKRANT fra Amsterdam.
Hvordan «offisielt» Kina ønsker at arrangementet skal ses, er forklart i kommentaren av HUANQIU SHIBAO les fra Beijing: «Folkekongressen regnes ofte som et barometer for Kinas politikk og økonomi. I motsetning til vestlige land er ikke folk i Kina revet av partipolitikk. I Kina er folket mestere. garantist for kontinuiteten og forutsigbarheten i den politiske kursen. Spesielt i tider med usikkerhet uttrykker det selvtillit og styrke. Ved politiske beslutninger søkes alltid den største fellesnevneren. Årets folkekongress vil presentere en ny regjering. Dette betyr ikke en kursendring. Kina står foran en ny begynnelse, det må fortsette å bevege seg fremover,» sa den kinesiske avisen. HUANQIU SHIBAO.
I Norge er det en debatt om vindenergi og urfolks rettigheter. Statsminister Støre har innrømmet at et vindenergiprosjekt nord i landet har krenket menneskerettighetene til samene som bor der. bemerkning til dette VERDEN-GANGEN i Oslo: «Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å forstå hvorfor statsminister Støre brukte mer enn 500 dager på å innse dette. Det er også vanskelig å forstå hvorfor regjeringen ikke ba mye tidligere om unnskyldning uansett hva du synes om saken og vindturbinenes påfølgende skjebne: «Det var dårlig politikk og saken har for lengst fått enorm symbolsk kraft. Vindmølledemonstrantene handlet om prinsipper og verdier, ikke penger. For dem har det blitt et spørsmål om rettighetene til samene i samfunnet generelt og om norske myndigheter i det hele tatt forholder seg til internasjonale konvensjoner for beskyttelse av urfolk, forklarer VERDEN-GANGEN.
Avisen AFTENPOSTEN – også fra Oslo – legger til: «Det måtte massiv sivil ulydighet til før statsminister Støre erkjente alvoret i situasjonen. Et håp kan ligge i regjeringens løfte om at samene skal bli bedre hørt og forstått i fremtiden. Det har gått 44 år nå» Norge har sett et lignende samisk opprør. De militantes sultestreik i 1979 sjokkerte mainstreamsamfunnet og endret Norge. Til tross for dette er samene fortsatt under press, kjemper for sin kultur og deres Neste uke vil bli en gyllen uke mulighet for Støre til å kartlegge veien videre når han for første gang skal tale til Sametinget – Sametinget – i Karasjok i rollen som statsminister Hans vanskelige oppgave, for å si det mildt, blir å dempe mistillit og innfri forventningene.» Så langt den norske avisen AFTENPOSTEN.
Til slutt, hør på en kommentar fra østerrikeren MISLIGHOLDE om gårsdagens aksjoner til klimavernbevegelsen Fridays for Future: «Stikk, hell, slipp luften ut: miljøvernere og klimaaktivister har den siste tiden trukket stadig økende oppmerksomhet til sine kontroversielle handlinger. Alle hender som hamrer på betong og maling smurt med suppe eller andre væsker igjen. én ting fremfor alt annet: inntrykket av at klimavern er et nisjetema som kun interesserer noen få radikale blokkere som forstyrrer dagliglivet. I stedet strengere straffer for Når tusenvis av mennesker i Østerrike går ut i gatene for å demonstrere til fordel for miljøvern og når klimamålene nås, tegner det seg et annet bilde: selv da står trafikken i stå, og selv da er det en viss harme blant de som kommer for sent på jobb eller til en avtale. Men du kan ikke lenger avfeie emnet som den spesielle interessen av en liten gruppe.
