KNM Fridtjof Nansen i arkivbilde. (Foto: Jakob Ostheim/ Sjøforsvaret)

Forsvarskommisjonen beskriver på sine 350 sider rapportere den forverrede sikkerhetssituasjonen og konkluderer også med at Norges «eksepsjonelt sterke økonomiske posisjon» har rom for å tilpasse seg. Forsvarsbudsjettet bør umiddelbart økes med tilsvarende 2,6 milliarder euro til investeringer i personell og ammunisjon. Ifølge utvalget må det legges til 3,4 milliarder euro hvert år de neste ti årene for å investere blant annet i utstyr.

forsvarskomité
DE Forsvarskommisjonens ble opprettet av den norske regjeringen i desember 2021 for å undersøke sikkerhetssituasjonen i Norge og rundt om i verden. Utvalget fikk i oppgave å gi sin mening om politiske valg for norsk forsvar og definere tilsvarende prioriteringer for å sikre norsk sikkerhet de neste ti til tjue årene.
Kommisjonen ble ledet av Knut Storberget, tidligere justisminister i det politiske partiet Arbeiderpartiet.
Det var fjerde gang siden andre verdenskrig at det ble nedsatt en forsvarskommisjon for å avsi dom over Forsvarets fremtid.

Kommisjonen legger stor vekt på det maritime domenet, som spiller en sentral rolle i uttalelsen, og skriver at det trengs «et nasjonalt maritimt initiativ». Dette går utover bare marinen: «En slik investering må være i relevante kapasiteter på tvers av forsvaret og på tvers av alle domener. I tillegg vil det kreves forsterkning og tilrettelegging fra andre berørte sektorer, industri og næringsliv».

«De største kostnadene er knyttet til beslutningen om morgendagens marine. Dette vil involvere fregatter, korvetter, minemottiltak og muligens andre standard skipstyper eller flere sensorer og ubemannede kapasiteter. som til slutt vil kunne avlaste og erstatte tradisjonelle skip.»

Nye fregatter
Forsvarskommisjonen beskriver at Norge ikke har nok skip til å operere i norske farvann, delta i NATOs flåteallianser og vedlikeholde skip. Sjøforsvaret har i dag fire skip, etter forliset av KNM-fregatten Helge Ingstad i november 2018.

Antall fregatter må økes, skriver Forsvarskommisjonen. Utvalget har i sine beregninger lagt til grunn seks nye fregatter.

Dette antallet skip tilsvarer det som ville vært i marinens planer, ifølge VG. I begynnelsen av mars ble det avslørt at Sjøforsvaret, sammen med en eller flere allierte, ønsket å kjøpe seks nye fregatter og ikke lenger ønsket å oppgradere de nåværende fire Fridtjof Nansen-klassene.

Dette er interessant for Nederland fordi samarbeidet med Tyskland innen nye luftvernfregatter ser ut til å ha mislyktes. I slutten av mars annonserte utenriksminister Van der Maat et «Scandinavi Tower» i Representantenes hus for å søke samarbeid innen fregatter.

I slutten av mai vil Sjøforsvaret offentliggjøre planene.

Forsvarskommisjonen skriver videre at beregningene er basert på «kjøp av seks nye fregatter fra en større alliert nasjon». Ifølge kommisjonen er det en kostnadspost på 8,5 milliarder euro for de seks skipene, eller om lag 1,4 milliarder euro hver. Dette er litt mer enn de nederlandske, britiske og tyske fregattene under utvikling. Merk at disse nye norske fregattene er av en ny generasjon.

Type 212CD bestilt av Tyskland og Norge. (Foto: tkMS)

«Ubåter har blitt viktigere»
Norge erstatter de gamle Ula-klassen ubåter med den nye Type 212CD. Tyskland kjøper også ubåter av denne typen, designet og bygget av tyske tkMS. Forsvarskommisjonen skriver at fire ubåter ikke er nok: «Det er kjent at et så lavt antall, tatt i betraktning opplæring og vedlikehold, vil gi begrenset tilgjengelighet av ubåter. Kostnadene per ubåt vil også være svært høye.

Utvalget beregner også kostnaden for ytterligere to 212CD-er: «En tilleggsbestilling på ytterligere to ubåter er beregnet til cirka 25 milliarder kroner. [2,13 miljard euro]med ekstra driftskostnader på rundt 600 millioner kroner [51 miljoen euro] per år.»

Grunnen til at utvalget anbefaler kjøp av ytterligere ubåter er at ubåter ifølge forskerne har strategisk verdi for Norge og er sentrale i maritime investeringer. Ifølge kommisjonen har ubåter blitt stadig viktigere «fordi satellitter og sensorer har gjort det mye vanskeligere å holde seg skjult på land, til sjøs eller i luften». Denne kapasiteten er derfor så viktig at Forsvarsutvalget mener det som en del av en større maritim satsing bør vurderes å legge flere ubåter inn i bestillingen. »

Debatt
Det er selvsagt ikke sikkert at planene til Forsvarskommisjonen blir vedtatt. Når det gjelder kommisjonens leder Knut Storberget, fungerer rapporten også som et utgangspunkt for en nasjonal debatt om norsk forsvars fremtid: «Vi er i en ny sikkerhetssituasjon. Europa må ta mye mer ansvar for sin egen sikkerhet. Norges forsvarsevne er ikke egnet til denne utfordringen.Dette krever en nasjonal debatt om Norges forsvar for å sikre at vi investerer i det som betyr mest: vår fred og frihet.

I en tidligere versjon av denne artikkelen ble det opplyst at den norske kommisjonen hadde tatt høyde for et beløp på 2,1 milliarder euro per fregatt, men dette er ikke riktig. Det er rundt 1,4 milliarder per skip.

	Forfatter: Jaime Karremann Jaime er grunnleggeren av Marinechips.nl og har skrevet over 1500 artikler om ulike marine-emner. I 2017 ga han ut sin sakprosabok I største hemmelighet utover og senere undervannsthriller spekkhugger. Før Jaime begynte å jobbe heltid på dette stedet, tilbrakte han over 12 år i marinen, for det meste i en sivil rolle. Jaime studerte kommunikasjon i Groningen.

kommentarer drevet av