6. oktober 2023 – Den internasjonale presseomtalen

Granada ble åsted for et uformelt EU-toppmøte og andre politiske forhandlinger. (dpa / Manu Fernández)
Den spanske avisen snakker om det SEVILLA DAGBOK: «Granada er for tiden episenteret for europeisk politikk. Valget av denne andalusiske byen for det tredje toppmøtet i Den europeiske politiske union og for et uformelt toppmøte for EUs stats- og regjeringssjefer er en del av strategien til det spanske presidentskapet i rådet fra EU for å ønske landet velkommen «Å ha så mange møter som mulig. Og hvorfor Granada? Fordi den befinner seg i grensesnittet mellom kulturer og er derfor – ifølge det spanske formannskapet i EU – spesielt egnet til å fremme unionens verdier», konkluderer SEVILLA DAGBOK sammen.
Representanter for de 27 EU-landene diskuterer i dag blant annet ytterligere støtte til Ukraina. Den ukrainske presidenten er også der, det samme er den italienske avisen REPUBLIKKEN » Zelenskyj erkjenner gradvis sprekkene i veggen til vestlig solidaritet med landet sitt, som inntil nylig virket veldig solid. Hans overraskende opptreden i Granada ser ut til å være et forsøk på å jage bort disse spøkelsene. De dukker ikke bare opp i kongressen, men i økende grad. også i europeiske parlamenter. Men når stats- og regjeringssjefer snakker om bistand til Ukraina og mulig utvidelse av EU, bør de alltid vurdere at kostnadene ved militær og økonomisk støtte til Kiev vil «alltid være lavere enn de politiske kostnadene som West ville betale i tilfelle en russisk seier», advarer REPUBLIKKEN Fra Roma.
DE ARABISKE NYHETER fra Jeddah, se nærmere på European Political Community, en sammenslutning av 47 stater som møttes for tredje gang i går i Grenada: «Det viktige målet for mange EU-stater er å i større grad involvere fremtidige kandidater for medlemskap. De liker at Tyrkia sakte mister tålmodigheten fordi det har ventet veldig lenge på å bli med i unionen. Det europeiske politiske fellesskapet kan tjene som en bro her ved å bygge konsensus på områder som energi og forsvar. kan svare på forsøk fra Russland og Kina på å få innflytelse på kontinentet, spesielt på dets sørlige og østlige kanter. Samlet sett har det europeiske politiske fellesskapet potensialet til å gi et avgjørende bidrag til europeisk integrasjon, sier de. ARABISKE NYHETER overbevist.
Til USA: The NEW YORK TIMES forventer politisk kaos i lang tid etter republikaneren McCarthys riksrett som taler for det amerikanske representantenes hus: «Det er vanskelig å forestille seg at Representantenes hus vil godkjenne ny bistand til Ukraina midt i all denne uroen – en rød linje for noen på den rette. Like vanskelig er det å se for seg en avtale når budsjettet skal forhandles på nytt om noen uker. Med mindre en håndfull såkalte moderate republikanere bestemmer seg for å vise litt politisk sans og slå seg sammen med demokratene for å velge et samlet parti. «Det er en absurd fantasi. Men det er ikke mer absurd enn ideen om at demokratene ville redde McCarthys presidentskap uten å få noe tilbake,» sa hun. NEW YORK TIMES.
«Hjelp til Ukraina spilte en betydelig rolle i McCarthys tilbaketrekning,» observerte LIANHE ZAOBAO av Singapore og er sikker på at spørsmålet også vil angå hans etterfølger: «Fordi et betydelig antall republikanere i Representantenes hus stiller spørsmål ved den massive støtten fra USA. President Biden har fortsatt noen få muligheter i sin gjenværende periode til å innfri sitt løfte i Kiev på mer enn 24 milliarder dollar. Men denne utviklingen utgjør en klar advarsel til europeerne: For å gi varig støtte til Ukraina, må de grave dypere i lommene enn før», forklarer avisen. LIANHE ZAOBAO.

Den arabiske avisen AL QUDS AL ARABY søker grunnårsaken til striden i det amerikanske representantenes hus: «Den er i hovedsak basert på det faktum at den ekstremistiske høyrefløyen i det republikanske partiet ikke tilbyr noe alternativ, men heller begrenser seg til et rolle som demagogisk opposisjon med populistiske slagord. Men det republikanske partiet som helhet er heller ikke i stand til å opptre som en pragmatisk opposisjon. Han er for avhengig av tidligere president Trumps innfall og ønsker, som bestemmer oppførselen til støttespillerne hans i kongressen. Saken viser at «hvilke katastrofale konsekvenser det får når en minoritet dominerer flertallet og knytter sine innrømmelser til vidtrekkende krav», oppsummerer avisen AL QUDS AL ARABY, publisert i London.

Noen flere kommentarer til Nobelprisen i litteratur, som i år tildeles nordmannen Jon Fosse. Avisen DAGBLADET fra Oslo husker: «Det var ikke de norske kritikerne som var de første som anerkjente storheten i Jon Fosses verk. Det var heller svenskene som gjorde det. Fosse skylder sitt gjennombrudd til landet som deler ut den ettertraktede Nobelprisen. i utgangspunktet gyldig i Norge som en vanskelig forfatter. Dette endret seg bare med senere romaner og spesielt med dramaene hans. Fosse er en forfatter av internasjonal statur – og det betyr «gratulerer»», gratulerer nordmannen. DAGBLADET.
«Jon Fosse har vært notert på Nobelprisbørsen i årevis», understreker den polske avisen RZECZPOSPOLITA ute. «Det var nesten sikkert at Svenska Akademien ville velge ham når den endelig ville belønne en teaterkunstner. Fosses dramaer fikk også stor popularitet på scenene til tyske teatre, noe som senere førte til verdensomspennende popularitet. To nøkkelbegreper i hans arbeid er alltid understreket og fremkalt igjen: dagligliv og ensomhet. RZECZPOSPOLITA fra Warszawa.

Den sveitsiske avisen LE TEMPS vurderer neste års prisutdeling og håper på andre fokus: «Siden 2018 og MeToo-skandalen som rystet Svenska Akademien, har det blåst et friskt pust gjennom institusjonen. halvparten av jurymedlemmene ble byttet ut, og nye posisjoner ble inntatt: prisen skulle være åpen for ikke-europeiske forfattere og kvinner, litterær kvalitet er selvsagt den absolutte prioritet Som en påminnelse: Annie Ernaux var bare den 17. kvinnen blant 119 vinnere i 2022. Omtrent 80 prosent av vinnerne kommer fra det europeiske kontinentet eller Nord-Amerika. Navn som stadig dukker opp de siste årene inkluderer den syriske poeten Adonis, japaneren Haruki Murakami og kanadiske Margaret Atwood Vi sees i 2024», bemerker LE TEMPS de Genève.

STRATEGIER i København diskuterer betydningen av selve Nobelprisene. De bør – jeg siterer: «huske hva mennesker er i stand til og hvordan de kan oppnå det beste for oss alle gjennom konstant forskning, konstant utvikling og fantasi. År etter år anerkjenner prisen vitenskapelige, kunstneriske prestasjoner og politikk som ikke ødelegger , men heller bygge broer, inspirere og utvide omfanget folk kan handle i. I en tid hvor mange ting faller igjennom, når det stadig er dårlige nyheter om krig og klima, er det en stor oppmuntring. Vi skulle ønske «det var mange flere kunngjøringer som dette som fremhever det beste.» Med dette utdraget fra den danske avisen STRATEGIER den internasjonale presseomtalen avsluttes.

cristiano mbappe

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *