ZURICH: Gjorde den sveitsiske bankgiganten UBS «århundrets avtale» ved å kjøpe en av de tretti største bankene på planeten i mars for småpenger da den var på randen av kollaps?
Etter å ha kjøpt tilbake raskt, under press fra myndighetene, Credit Suisse for 3 milliarder franc (tilsvarende sum i euro), kunngjorde UBS til slutt i midten av august at de kunne klare seg uten statsstøtte, som var ment å beskytte den mot ubehagelige overraskelser i regnskapene til sin eks-rival.
På
I slutten av august avslørte UBS da et nettoresultat på 29 milliarder dollar (27,1 milliarder euro) i andre kvartal på grunn av en eksepsjonell gevinst som følge av forskjellen mellom den registrerte aktivaverdien og de 3 milliarder som ble utbetalt. .
«UBS har oppnådd århundrets avtale,» reagerte sosialistpartiet, og så i denne redningen «en gave» for å ha råd til en bank hvis verdi var «veldig mye høyere».
«Hvis vi hadde valgt en annen vei», for eksempel «en midlertidig eller delvis nasjonalisering», «ville konføderasjonen ha tatt risikoen, men disse 29 milliardene ville nå vært i lommen på befolkningen», erklærte Samuel Bendahan, sosialist, AFP. nestleder og lærer i økonomi ved universitetet i Lausanne.
I stedet skaper denne overtakelsen en «monopolistisk situasjon» som «styrker UBS», men som setter Sveits i svært høy risiko dersom denne megabanken en dag står overfor en krise, hevder denne MP.
Han beklager at konføderasjonen ikke ga Credit Suisse en sjanse, slik den gjorde ved å hjelpe UBS under finanskrisen i 2008.
Tre franc seks sous
Denne kritikken er ikke begrenset til politiske sfærer. For Gisèle Vlietstra, grunnlegger av Swiss Shareholder Protection Association, bekrefter disse 29 milliardene i overskudd at «egenverdien» til Credit Suisse var «mye høyere», sa hun til offentlig radio RTS. Hun håper at den rettslige handlingen iverksatt av denne foreningen vil gjøre det mulig å oppnå en «riktig verdi» for å kompensere Credit Suisse-aksjonærene.
«UBS betalte tre franc seks cent» og «ble kvitt» sin hovedkonkurrent, som «er uvurderlig», erklærte til AFP Carlo Lombardini, advokat og professor i bankrett ved Universitetet i Lausanne.
De kommende restruktureringene innebærer «klart» risiko, «men etter å ha betalt tre milliarder kan det ikke gå galt», legger denne advokaten til, som også beklager valgene til Forbundet.
Ifølge en fersk rapport fra uavhengige eksperter, på oppdrag fra Finansdepartementet, har denne overtakelsen ikke alltid vært godt forstått, også i utlandet.
Credit Suisse var en av 30 banker i verden som ble ansett for store til å falle. Med oppkjøpet vil UBS stå i spissen for 5000 milliarder dollar i forvaltningskapital og vil kunne styrke seg i Asia og Latin-Amerika.
Fra 2016 var UBS «bekymret» av konkurrenten og hadde «blant annet» undersøkt «mulighetene for overtakelse», spesielt for å «unngå at en utenlandsk bank» kjøpte den, forklarte sjefen, Sergio Ermotti, til ukebladet SonntagsZeitung.
I følge han, Sveitsisk kreditt ville «kanskje overlevd en stund til» hvis sentralbanken hadde fortsatt å sprøyte inn penger, «men det hadde ikke vært nok, fordi tilliten hadde forduftet».
Et tiår med hodepine?
Siden redningspakken har UBS-aksjene steget mer enn 31 %. Men banken har fortsatt betydelige utfordringer å overvinne, insisterer Andreas Venditti, analytiker i Vontobel.
Disse 29 milliardene er bare en «eksepsjonell regnskapsmessig gevinst» på tidspunktet for tilbakekjøpet, men «tapene og kostnadene for UBS vil komme etterpå», advarer denne analytikeren som inntil nylig lurte på om banken hadde konkludert med «tiårets avtale» eller hadde begynt på «et tiår med hodepine».
Historisk sett er resultatene av store bankfusjoner dårligehan husket, og husket at denne tvangsfusjonen imidlertid var en atypisk fusjon, som ikke ble gjort på det høyeste av markedene med spente verdivurderinger.
Men ifølge ham er det først «om tre år», når hoveddelen av restruktureringen skal være gjennomført, «at vi vil kunne se om denne transaksjonen var verdt det».
«Mange ting kan fortsatt gå galt mellom nå og da,» mener han, fordi UBS fortsatt må omstrukturere investeringsbanken, fortsatt en kilde til «store tap.»
Med dette oppkjøpet «fikk UBS muskler», forklarte Ipek Ozkardeskaya, analytiker i Swissquote, til AFP. Men hvis noen ser det som «århundrets avtale», forblir det en «tvungen oppkjøp» og det er opp til UBS å «transformere denne forpliktelsen» til «en fordel», ifølge henne.
