Krigsutbruddet i Ukraina og energikrisen verden sto overfor utløste en debatt om global og lokal energisikkerhet. Dette emnet ble også diskutert av deltakerne i XXXII Economic Forum i Karpacz. I panelet med tittelen «Er energiuavhengighet mulig i dag?» med deltakelse av: Sergiu Tofilat, finans- og energipolitisk analytiker tilknyttet WatchDog-fellesskapet (Moldova); Filip Grzegorczyk, visepresident i Grupa Azoty; Ole Gunnar Austvik, professor ved Indre Norges Høgskole; François Berthélemy, direktør for strategi og europeiske anliggender i Française du Gaz (Frankrike); og Jakub Kupecki, direktør for Energiinstituttet – Forskningsinstituttet.

– Siden russisk aggresjon mot Ukraina har hele Europa stått overfor utfordringer knyttet til energikrisen. Årsaken til dette var fremfor alt det økonomiske aspektet ved energisikkerhet, det vil si rekordprisen på gass – tilbakekalte Filip Grzegorczyk.

I fjor sommer ble Grupa Azoty – i likhet med andre europeiske produsenter innen gjødsel- og kjemisektoren – tvunget til midlertidig å begrense produksjonen på grunn av den enestående økningen i gassprisene.

– Situasjonen har stabilisert seg, vi kommer sakte tilbake på sporet, selv om vi selvfølgelig fortsatt ser en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel forstyrret i det europeiske markedet, som blant annet er resultatet av tollfri import av toll på gjødsel og plast fra land utenfor EU, produsert av billigere råvarer, ofte fra land som er underlagt sanksjoner. La oss huske at vi ble møtt med to påfølgende kriser: pandemien og krigsutbruddet i Ukraina. Fremfor alt, takket være instrumentene for statlig intervensjonisme, klarte vi å overvinne utfordringer, inkludert: i kullsektoren – la visepresidenten til Grupa Azoty til under debatten.

Han innrømmet at Grupa Azoty, som en energiintensiv produsent, er avhengig av gass på grunn av dagens teknologiske tilstand. På den ene siden legger energitransformasjonen og på den andre siden EUs krav ytterligere press på bedriftene.

– Teknologiske endringer og overgangen til fornybare energikilder, som vi snart skal investere massivt i, er et skritt mot uavhengighet. Vi når dette målet gradvis, rolig og rimelig. På dette området svarer vi på de regulatoriske utfordringene i EUs klimapolitikk, og samtidig gjør vi oppmerksom på viktigheten av å stille minst like miljøkrav til produsenter utenfor EU – understreket Filip Grzegorczyk.

En økonomisk visjon om kjernekraft

Energikrisen har identifisert prioriteringer for tiltak innen energisikkerhet i Europa og rundt om i verden. I følge François Berthélemy må vi i dag spare energi, skape et nettverk av forutsigbare gassleverandører, utvikle gassterminaler og produsere vår egen gass og vår egen energi fra fornybare kilder.

– Vi har teknologier som må brukes. Foretrukne gassproduksjonsteknologier er for eksempel biogass i matsektoren. Vi har også teknologier for å utvinne gass fra deponier og industriavfall. Fremtiden er å hente energi fra hydrogen. Atomkraftverk vil være den viktigste energikilden. Under den største energikrisen måtte kjernekraftverkene våre øke produksjonskapasiteten, men de fungerer nå normalt. Sikkerheten opprettholdes, erklærte François Berthélemy, med henvisning blant annet til situasjonen i Frankrike.

Under debatten ble det stilt spørsmål om gyldigheten av forsknings- og designarbeidet med å bygge en kjernefysisk mikroreaktor og Azoty-gruppens tilnærming til kjernekraft.

– Vi ser på kjernekraft fra våre egne behov og vi trenger utslippsfri elektrisitet og industriell damp. Nylig inngikk vårt selskap Grupa Azoty Police, sammen med West Pomeranian University of Technology, en avtale med Ultra Safe Nuclear Corporation og Hyundai Engineering, som sørger for den endelige konstruksjonen av en MMR-forskningsreaktor integrert i energisystemet til politiets hovedkvarter. . Vi er i kontinuerlig dialog med alle potensielle teknologileverandører. Potensial fordi SMRs [small modular reactors, czyli małych modułowych reaktorów jądrowych – przyp. red.] ingen har bygget en ennå. Vår interesse ligger mer i bruk av offentlige tjenester enn i eiendomsretten til en slik reaktor. Det som betyr noe for oss er prisen på energi og prosessdamp, det handler om å minimere kostnader og oppfylle restriktive EU-krav. Vi er for tiden vitne til et kappløp mellom teknologileverandører og vi vet ennå ikke hvem som vil tilby de beste løsningene som møter behovene til Grupa Azoty, understreket Filip Grzegorczyk.

Du må sørge for sikkerhet i cyberspace

Permanent tilgang til energiressurser er én ting, sikring av infrastruktur, forsyninger og handel over landegrensene er en annen. Sabotasjen av Nord Stream-gassrørledningen markerte tydelig behovet for handling også på dette området.

– Energiinstituttet – Forskningsinstituttet er en av enhetene som er ansvarlige for fremtiden til kritisk infrastruktur. Det siste halvannet året har vist at det på dette området er viktig ikke bare å motvirke fysiske trusler, men også å sikre cybersikkerhet. Jeg er derfor glad for å se i hvilken grad Karpacz-forumet i år viet en stor del av diskusjonene til cybersikkerhet, understreket Jakub Kupecki.

Han understreket at instituttet forvalter blant annet analyser av trusselen og konsekvensene av et angrep mot en enkelt stor infrastruktur eller mot mange små installasjoner. Dessverre kan den første varianten føre til mer alvorlige tap.

– Det er vanskelig å treffe en gruppe maur, det er lettere å jakte på et større dyr – understreket Jakub Kupecki.

For å si det enkelt: Sikkerhet er ikke bare teknologien i seg selv, men også diversifisering og spredning av infrastruktur.

Verden har begynt å anerkjenne fordelene med vannkraft

Norge, i likhet med Polen, understreket viktigheten blant annet på NATO-toppmøtene: beskyttelse av råstoffforsyningsveier.

– Norge var en stor energileverandør til EU. Med eksplosjonen av en del av Nord Stream-gassrørledningen ble den nummer én i EU, og gikk forbi Russland. Sikkerhet har blitt et viktig tema – energitransport er beskyttet av NATO-land: Frankrike, Tyskland, Storbritannia, etc. I Norge legger vi stor vekt på dette, fordi transportsikkerhet rammer vanlige forbrukere, næringsliv, men også andre land som mottar energi. . Selv om Norge ikke er medlem av EU, men av EØS, legger vi stor vekt på sikkerheten i transportinfrastrukturen, understreket Ole Gunnar Austvik.

Han innrømmet at energikrisen også har rammet Norge, som er knyttet til EUs infrastruktur. Dette førte til litt turbulens: energiprisene steg kraftig i enkelte regioner i Norge. Utspillet utløste enorme protester og oppfordringer til at Norge skal ha et eget transportinfrastruktursystem, uavhengig av EU.

– Et annet problem er at vi kan hente energi fra ulike kilder. Vi har store forhåpninger til utviklingen av vannkraft: vi kan lagre energien som hentes fra denne kilden. Vi må også legge igjen litt energi til vårt eget behov, la Ole Gunnar Austvik til.

Temaet vannkraft er også kjent for Grupa Azoty.

– Grupa Azoty har utviklet et kapitalintegrasjonsprosjekt med Niedzica vannkraftverkskompleks. Dette vil tillate oss å delvis grønne produksjonsprosessen. Vannkraftverk gir en stabil og høykvalitets elektrisitetskilde, som gjør at vi kan redusere vårt karbonavtrykk, noe vi også streber etter, understreket Filip Grzegorczyk.

Behovet for energitransformasjon i Moldova

Moldovas president Maia Sandu har i offentlige taler sagt at Russland kanskje vil ha et kupp i landet sitt. Kilden til konflikten kan være prisustabilitet og sosial uro drevet av russerne.

– I fjor opplevde vi høye gasspriser og det dukket opp spørsmål om hvem som var ansvarlig for denne situasjonen. Vi forklarte at Moskva gjør høye priser til en faktor for å destabilisere landet og ønsker å bruke sinnet knyttet til så høye priser for å styrte myndighetene, understreket Sergiu Tofilat.

Et annet problem er behovet for å øke nivået av grønn energibruk og redusere utslippene i Moldova.

– For i det hele tatt å begynne å snakke om det, må vi redusere energiforbruket. Vi må dra nytte av den teknologiske utviklingen innen energitransportsystemer. 20 private energiprosjekter er lansert i Moldova. Det er tatt flere initiativ innen kjernekraft og fornybare kilder. Du må produsere like mye energi som forbrukerne forbruker. Overproduksjon fører til tap. Det er her spørsmålet om energilagring kommer inn i bildet. For eksempel kan batterier med en rask ladesyklus lette energilagring. Dessverre er denne løsningen dyr og vi har samme problem med vannkraft eller konvertering av vannkraft til tradisjonell energi. Overgangen til grønn energi kan ikke skje over natten. Vi må tenke 20 til 30 år frem i tid. I 2050 vil det være nullutslippskrav, men da vil ingen selskaper investere i nullutslippsløsninger – ikke i en situasjon med enorm gassmangel og energiunderskudd – la Sergiu Tofilat til.