Detterforskningen av terrorangrepet i Brussel sist mandag tok en overraskende vending. Fredag kveld presenterte justisminister Vincent Van Quickenborne sin avskjed, og tok ansvar for en «individuell, monumental og uakseptabel feil» ved påtalemyndigheten i Brussel.
Ministeren, som representerte de flamske liberale, hadde fått vite at Tunisia allerede hadde bedt om utlevering av attentatmannen i fjor, men at denne anmodningen ikke hadde blitt behandlet av påtalemyndigheten i Brussel. Regjeringen har tidligere forklart parlamentet at utvisningen av personer i faresonen ofte mislykkes på grunn av utilstrekkelig samarbeid fra opprinnelseslandene, noe som særlig gjelder Tunisia.
Den fungerende lederen av påtalemyndigheten indikerte søndag at den tunisiske utleveringsbegjæringen var datert 22. august 2022 og sist ble behandlet 12. september 2022. «Mappen ble plassert i et skap med andre saker på gang,» forklarte Tim De Wolf. «Ingen av de involverte kollegene husker hva som skjedde med denne spesifikke filen for et år siden. Det er ingen spor etter videre behandling. » Av 31 utleveringsforespørsler det året var dette den eneste som ikke ble behandlet. Til forklaring viste De Wolf til overbelastningen fra Brussel-myndighetene, men innrømmet at dette ikke utgjorde en begrunnelse.
Rømte fra fengselet i Tunisia
Tunisia hadde bedt om utlevering av Abdesalem L. fordi han rømte fra fengselet i 2011 og ba om asyl i Belgia i 2019. Da mistet myndighetene ham av syne, mens han bodde stille i Brussel-kommunen Schaerbeek og at det var flere indikasjoner av radikalisering. I Tunisia ble mannen født i 1978, som skjøt to svensker på mandag og selv ble drept av politiet under arrestasjonen, dømt til mer enn 26 års fengsel for drapsforsøk, slik foreldrene hans rapporterte på tunisisk TV. Han tjenestegjorde der i ti år før han klarte å rømme til Europa, hvor han ble i Italia, Norge og Sverige før han kom til Belgia i 2016.
Lørdag diskuterte sentralstyret de siste funnene i seks timer. Statsminister Alexander De Croo varslet da flere tiltak. Statsadvokaten i Brussel vil ha fem ekstra påtalemyndigheter og rettspolitiet rundt femti ekstra agenter. I tillegg bør data fra immigrasjonsmyndigheter, justis og politi samles inn. De Croo hyllet sin partikollega Van Quickenborne for hans avgang; ministeren var allerede politisk syk. Det var allerede spekulert i ytterligere oppsigelser, for eksempel innenriksminister Annelies Verlindens, og hele sjupartikoalisjonens fall.
Statsadvokaten i Brussel, den største i landet, har lenge vært ansett som overbelastet og dårlig administrert. Antall mapper deres har økt med en fjerdedel på to år, mens en fjerdedel av stillingene ikke er besatt i det hele tatt. De Wolf leder kun myndigheten på midlertidig basis, ettersom den øverste stillingen – kroneadvokaten – har vært ledig siden april 2021. En lov fra 2012 krever at stillingen alltid skal være besatt av en fransktalende aktor, med en nederlandsktalende assistent. Denne forskriften ble imidlertid annullert av forfatningsdomstolen i 2014. Siden den gang har regjeringen, dannet av de flamske og vallonske partiene, ikke klart å bli enige om en ny lov. De Croo annonserte at de nå ville jobbe med en rask løsning.
