I 2021 utgjorde russisk gass 40 %. EU importerer, og foreløpig bare rundt 10 prosent. Dette er grunnen til at EU ser etter nye leverandører og fører forhandlinger spesielt. med USA, Norge, Algerie og landene i Persiabukta.
Norge er i dag EUs største gassleverandør. Dette skandinaviske landet selger imidlertid blått drivstoff til EU til en svært høy pris, mye høyere enn før krigen i Ukraina.
EU-kommisjonssjef Ursula von der Leyen annonserte forhandlingene med Norge i sin tale forrige uke til Europaparlamentet i Strasbourg.
«Vi må fortsette å handle for å redusere gassprisene. Vi må garantere forsyningssikkerhet og samtidig sikre vår konkurranseevne på den globale scenen. (…) Sammen med statsminister Jonas Store ble jeg enige om å opprette en arbeidsgruppe. Teamene har allerede begynt å jobbe, sa von der Leyen i Strasbourg 14. september.
EU-kommisjonen ble mandag avhørt i Brussel om detaljene i disse forhandlingene, men ønsket ikke å gi dem. EF-talsperson Eric Mamer innrømmet imidlertid at temaet for forhandlinger med nordmennene vil være prisen på gass. – Dette er selvfølgelig en sak vi ønsker å diskutere med norske myndigheter. Det er ingen tvil om det, sa han.
Mamer la til at tanken er å garantere «balanserte priser» på råvaren med en svært pålitelig partner som Norge.
Tidligere i september minnet «The Economist» i sin artikkel om at Polen var først ute med dette problemet, da statsminister Mateusz Morawiecki i mai fordømte de «syke» prisene på norsk gass.
Andre land protesterer roligere og antyder at en fornuftig leverandør kan begrense prisen på råvarer, i det minste under krigen. Samtidig mener Norge at prisene er regulert av markedet og at de nå trenger betydelige overskudd for å finansiere sin økologiske transformasjon.
«The Economist» skrev også at mens ukrainerne kjemper og europeerne grøsser ved tanken på energiregninger, tjener Norge uanstendig profitt på krigen og bør tenke på hvordan de skal hjelpe EU med å komme seg gjennom krisen.
Den ukentlige notater at takket være Russlands seks måneder gamle invasjon av Ukraina, har Norge – det nest rikeste landet på kontinentet (bak kun Luxembourg) – blitt betydelig rikere. Et land som ønsker å skape sitt eget bilde i verden som en kraft for det gode, må tilbakevise beskyldninger om at det tjener på krig, sier «The Economist».
Under normale forhold gir salget av olje, gass og elektrisitet Norge mer enn 50 milliarder dollar per år, eller 10.000 PLN. dollar per innbygger i landet. For tiden, takket være krigen, har Norges inntekter fra energieksport økt til over 200 milliarder dollar per år.
Jo lenger gassprisene holder seg på skyhøye nivåer, desto større blir presset på Norge for å gi fra seg noen av sine enorme inntekter, sier «The Economist».
Fra Brussel Lukasz Osiński (PAP)
luo/ap/
