Det skal være lettere for tolererte personer og personer i asylprosedyrer å jobbe. Den føderale regjeringen håper også at denne endringen vil blidgjøre regjeringssjefene i delstatene noe.
Berlin – Asylsøkere og utlendinger med toleransetillatelse bør få raskere tilgang til arbeidsmarkedet i fremtiden. Dette innebærer formuleringshjelp vedtatt av det føderale kabinettet, samt nye endringer i immigrasjonsloven og straffeprosessloven.
Den slår fast at tolererte personer generelt gis arbeidstillatelse. I tillegg bør arbeidsforbudet for flyktninger som bor i mottak for enslige oppheves etter bare seks måneder. Forbudet hadde tidligere vært i kraft i ni måneder.
Trafikklyskoalisjonen ønsker også å endre fristene som er satt for såkalt arbeidstoleranse. Så langt kan dette alternativet kun brukes av de som ankom Forbundsrepublikken før 1. august 2018. I fremtiden bør alle som kommer inn i Tyskland innen utgangen av 2022 kunne benytte seg av denne muligheten til å ha langsiktighet oppholdsutsikter.
Personer som har sendt inn «åpenbart grunnløse» asylsøknader fra såkalte trygge opprinnelsesland eller som har nektet å avklare identiteten sin, skal ikke kunne dra nytte av reduksjonene som nå er innført.
Hva betyr toleranse?
Tolererte mennesker er mennesker som blir tvunget til å forlate landet, men som av visse grunner ikke kan utvises. Per 30. juni ble totalt 279 098 personer tvunget til å forlate landet – 224 768 av dem nyter godt av toleransestatus, for eksempel fordi de ikke hadde identitetspapirer, var syke eller hadde et mindreårig barn med oppholdstillatelse.
– Arbeidsgivere er desperate etter arbeidstakere, kommuner trenger hjelp og folk som jobber bidrar og blir skattebetalere, sa Grønnes nestleder Andreas Audretsch. Mens Unionens parlamentariske gruppeleder Friedrich Merz (CDU) og andre intensiverte sin retorikk om migrasjonspolitikk, søkte trafikklyskoalisjonen pragmatiske løsninger.
Datautvekslingsbestemmelser
Kabinettet besluttet også å regulere automatisk utveksling av data på området immigrasjonslov og sosialrett. Dette har for eksempel til hensikt å sikre at en utlendingsansvarlig myndighet blir informert dersom en person ikke lenger mottar sosiale ytelser.
Motsatt bør kontoret som håndterer utbetalingen av kostpenger kontakte immigrasjonsmyndighetene direkte når en utlending reiser. Foreløpig «mottar trygdemyndighetene data om utlendingers utreise kun på forespørsel i enkeltsaker», heter det i lovforslaget.
Et forslag om å styrke sanksjonene mot smuglere ble også vedtatt. Smuglere som uaktsomt setter menneskers liv i fare bør i fremtiden straffes med livsvarig fengsel eller fengsel i 10 til 15 år. Til nå var strafferamme 3 til 15 år.
Samtaler om migrasjonspolitikk
Kansler Olaf Scholz (SPD) og delstatsstatsministrene skal diskutere migrasjonsspørsmål igjen neste mandag. I tillegg til kravet om ytterligere midler fra den føderale regjeringen til mottak av flyktninger, krever statene og kommunene i økende grad at antallet asylsøkere som kommer til Tyskland begrenses.
Mange av endringene vedtatt av regjeringen er basert på beslutningene som ble tatt under møtet mellom kansleren og regjeringssjefene i delstatene i mai i fjor, understreket forbunds innenriksminister Nancy Faeser (SPD). På spørsmål fra en journalist om hvor mange ekstra arbeidstakere som kan følge av den planlagte endringen av arbeidstillatelser, svarte statsråden at det var vanskelig å gi konkrete tall.
De grønne Ricarda Lang og Winfried Kretschmann skrev i en felles artikkel for «Tagesspiegel»: «Når kapasiteter – som i dag – når sine grenser, må tallene også falle. » Partilederen og statsministeren i Baden-Württemberg understreket at i hele menneskeheten er «kontroll og hjemsendelse en del av virkeligheten til et immigrasjonsland som Tyskland».
Venstrepolitiker Clara Bünger ønsket regjeringens lettelser i tilgangen til arbeidsmarkedet velkommen. Hun kritiserte imidlertid: «Hele grupper vil fortsatt være underlagt et generelt arbeidsforbud, for eksempel flyktninger fra såkalte trygge opprinnelsesland eller personer som antas å ikke delta i avklaringen av deres identitet».
Talspersonen for Unionens parlamentariske gruppe for innenrikspolitikk, Alexander Throm, klaget på en ny blanding av asyl og arbeidsmigrasjon. «Det vil da være lettere for utlendinger å komme til Tyskland med en asylsøknad enn med en universitetsgrad», kritiserte CDU-politikeren. Problemet var ikke de som ikke fikk jobbe de første månedene, men heller de mange anerkjente flyktningene som fikk jobbe og kunne jobbe, men som likevel levde på velferdsgoder. Å mobilisere dem til arbeid må være regjeringens prioritet.
AfD etterlyste en «reell migrasjonsomvending» og beskrev det planlagte samarbeidet mellom flere nordiske land om utvisninger som modell. Ifølge det danske utenriks- og integreringsdepartementet har Danmark, Sverige, Norge, Finland og Island blitt enige om blant annet målet om å organisere felles flyvninger til et tredjeland i samarbeid med det europeiske grensebeskyttelsesbyrået Frontex slik at folk kan forlate landet uten oppholdstillatelse.
