Oslo (dpa) – Det har startet rettslige prosesser i Norge angående et nytt søksmål reist av Utøya-angriperen Anders Behring Breivik mot hans forvaringsvilkår. 44-åringen ankom mandag første rettssaksdag i Ringerike fengsel gymsal, omgjort til en provisorisk rettssal. Rett etter klokken 10 erklærte dommer Birgitte Kolrud prosedyren for åpnet, ifølge nyhetsbyrået NTB.
I denne provisoriske rettssalen skal det for andre gang siden 2017 tas stilling til om den norske stat bryter hans menneskerettigheter i Breiviks forvaringsforhold, slik han har uttalt. Oslo tingrett har berammet fem dager med høringer til og med fredag.
22. juli 2011 detonerte Breivik først en bilbombe i regjeringsdistriktet i Oslo, og utførte deretter en massakre på en sommerleir til SVs ungdomsorganisasjon på Utøya. Disse terrorangrepene, som til sammen 77 døde, regnes som de desidert verste voldshandlingene i etterkrigstidens Norge.
Dømt til maksimumsstraff i 2012
Breivik, som lenge gikk under navnet Fjotolf Hansen, ble i 2012 dømt til den høyeste straffen på 21 år i forebyggende forvaring med en minstetid på ti år. I motsetning til en vanlig fengselsstraff, betyr forvaring at lengden på straffen kan forlenges hvert femte år, noe som betyr at det er uklart om Breivik noen gang vil bli løslatt fra fengselet igjen. På slutten av minimumsperioden ba han om tidlig løslatelse fra fengselet, men denne anmodningen mislyktes i retten tidlig i 2022.
Når det gjelder forholdene for forvaring, har Breivik i årevis anklaget den norske stat for brudd på menneskerettighetene hans. Han mener at nesten tolv år på glattcelle er nok og at noe må gjøres slik at han kan møte og kommunisere med andre mennesker. Advokaten hans, Øystein Storrvik, sa i en uttalelse at Breivik led skade av årelang isolasjon og mangel på meningsfylt samhandling. Han er nå blant annet selvmordsrisiko og er avhengig av antidepressiva.
Det norske justisdepartementet mener derimot at forholdene for forvaring ikke bryter med menneskerettighetene. En norsk ankedomstol hadde allerede i 2017 slått fast at det ikke hadde vært brudd på menneskerettighetene.
© dpa-infocom, dpa:240108-99-529537/2
