Høy inflasjon, stigende energipriser og nå irritasjon i fransk-tyske forhold, de direkte og indirekte konsekvensene av det russiske angrepet på Ukraina setter EU på prøve.
Mens europeiske ledere møtes i Brussel torsdag for et toppmøte, truer forskjeller mellom Berlin og Paris med å sette kjernen i fellesskapet i fare. Det er problemer mellom de to landene når det gjelder energi- og forsvarspolitikk.
Ved sin ankomst til EU-toppmøtet antydet det franske statsoverhodet klart omfanget av meningsforskjellene om energipolitikk. «Det er verken bra for Tyskland eller Europa hvis Tyskland isolerer seg,» sa Macron. Han siktet tilsynelatende til diskusjonen om et EU-pristak for gassimport. Frankrike er en del av et flertall på 15 EU-land som krever et slikt pristak.
Tyskland er imidlertid på ingen måte helt isolert. Også Nederland, Danmark, Latvia, Danmark, Estland, Bulgaria og Ungarn er skeptiske til ideen. Om morgenen forklarte Scholz igjen til Forbundsdagen hvorfor han ikke tenker så mye på en makspris for gassimport til EU.
Et politisk fastsatt pristak medfører risikoen «at produsentene da selger gassen sin andre steder – og til slutt vil vi europeere ikke få mer gass, men mindre», sa han. Dette er grunnen til at EU må koordinere tett med andre gassforbrukere, som Japan og Korea, «slik at vi ikke er i konkurranse med hverandre».
Ministermøte utsettes til januar
I lys av irritasjonene i det fransk-tyske forholdet, forsikret regjeringens talsmann Steffen Hebestreit dagen før toppmøtet til Berlin om at et møte mellom Scholz og Macron var fast avtalt i Brussel. Dette bør imidlertid ikke endre noe til de mer grunnleggende forskjellene: De fransk-tyske konsultasjonene mellom ministerteamene i de to landene som er planlagt til neste onsdag i Fontainebleau nær Paris er utsatt. Møtet er nå berammet til januar.
Det fransk-tyske ministerrådet kollapset tilsynelatende på grunn av manglende evne til å presentere presentable felles prosjekter på begge sider. Sven Giegold (De Grønne) forklarte i et webinar onsdag kveld hvorfor det ikke går bra mellom Tyskland og Frankrike når det gjelder energipolitikk.
Som statssekretæren for økonomi beskrev det, fungerer samarbeidet mellom Berlin og Paris i den grad de to landene hjelper hverandre med strøm- og gassforsyninger under energikrisen. Den franske regjeringens omfavnelse av atomkraft gjorde imidlertid at det var liten interesse i Paris for et «nettverksbasert europeisk energisystem».
Scholz så i utgangspunktet for seg et slikt europeisk nettverk med Spanias statsminister Pedro Sanchez. Begge aksjonerte opprinnelig for en relansering av MidCat-gassrørledningen gjennom Pyreneene. Men Macron avviste ferdigstillelsen av Pyreneene.
I stedet ga han sin velsignelse til et nytt spansk-portugisisk-fransk prosjekt for å skape en «grønn energikorridor». Den nye gassrørledningen mellom Barcelona og Marseille skal først transportere gass og deretter grønt hydrogen.
I Paris ønsker de derimot at den føderale regjeringen ikke bare endrer kurs i diskusjonen om det europeiske gasspristaket, men også inntar en annen politikk når det gjelder bevæpning. Berlin ønsker å bruke Bundeswehrs spesialfond på 100 milliarder til å kjøpe amerikanske F-35 stealth-jetfly i stedet for å fremme felles europeiske bevæpningsprosjekter som det planlagte luftkampsystemet FCAS.
FCAS er et fransk-tysk-spansk prosjekt som skal erstatte Eurofighter i Tyskland og jagerflyet Rafale i Frankrike fra rundt 2040. Forhandlingene mellom de berørte selskapene går imidlertid ikke fremover.
I tillegg til de materielle årsakene til utsettelsen av Ministerrådet, rapporterte informasjonsportalen «Politico» også om logistiske årsaker. Ifølge dette pekte minst fem regjeringsmedlemmer, inkludert utenriksminister Annalena Baerbock (De Grønne), på den kommende ukens skoleferier og den sjeldne muligheten til å tilbringe dem med barna. Ifølge regjeringens talsmann Hebestreit er det imidlertid hensyn til at Scholz skal møte Macron i Paris neste onsdag uten ministrene.
I Berlin kan det derimot tenkes at europeere kjøper gass sammen. Et slikt tiltak vil også bidra til å få ned den høye prisen på gass. Det er imidlertid gjort klart i regjeringskretser at det ikke er enkeltstater som vil samarbeide når de kjøper gass, men selskaper. Det er viktig å forhindre at bedriftskarteller kjøper gass sammen, sier de.
«Europeiske felles innkjøp, som tydeligvis ikke lenger betaler hver månepris for fossil gass, er mulig og gir mening,» sa ekspert på grønn energi Ingrid Nestle til Tagesspiegel. Gitt scenarioet om at felles innkjøp kan føre til økte leveranser av flytende naturgass (LNG) fra USA eller Norge til Asia, for eksempel, fortsatte Nestlé: «Det er et humanitært imperativ om noen LNG-skip også går til Pakistan og Bangladesh. drive og lindre store lidelser der.
Det grønne medlem av Forbundsdagen var overbevist om at europeerne «vel kunne spare de tilsvarende summene». «På en eller annen måte» må vi redusere avhengigheten av fossilt brensel, ifølge Nestlé.
