Tidligere kansler Angela Merkel klandrer seg selv for ikke å presse hardt nok for å sikre at Bundeswehr er bedre rustet etter 2014.
Russland ble ekskludert fra G8 etter annekteringen av Ukrainas Krim-halvøy og NATO hadde tropper stasjonert i de baltiske statene, sa Merkel i et intervju med «Zeit» publisert onsdag. «Men også vi burde ha reagert raskere på Russlands aggressivitet.»
Innenfor NATO var målet å bruke 2 % av bruttonasjonalproduktet på forsvar, og unionen var den eneste politiske kraften som hadde det på regjeringens agenda. «(Men) Tyskland nådde ikke målet på 2 % til tross for økningen. Og jeg har ikke holdt en lidenskapelig tale om det hver dag heller», sa hun selvkritisk.
Det har vært forsøk på å «forhindre nettopp en slik krig»
Merkel på sin side forsvarte nok en gang sine tidligere avgjørelser overfor Russland og Ukraina, som for eksempel inngåelsen av Minsk-fredsavtalen. «Det var et forsøk på å forhindre akkurat en slik krig,» sa hun om det russiske angrepet i februar 2022.
«Det at det ikke fungerte betyr ikke at forsøkene var dårlige,» la hun til kritikken av for eksempel Ukraina. Du må forstå tidens beslutninger. Tidlig i 2015 kunne Russland «lett ha invadert» Ukraina. «Og jeg tviler sterkt på at NATO-landene kunne ha gjort så mye den gang som de gjør nå for å hjelpe Ukraina,» sa Merkel.
Når det gjelder den kontroversielle gassrørledningen Nord Stream 2 over Østersjøen, sa hun at regjeringen burde ha vedtatt sin egen lov for å forby driftslisensen som kreves av selskapene.
På den ene siden gjorde hun det ikke fordi dette ifølge henne, kombinert med Minsk-avtalen, ville ha forverret klimaet med Russland farlig. «Derimot oppsto avhengigheten av energipolitikken fordi det var mindre gass fra Nederland og Storbritannia og begrensede produksjonsvolumer i Norge.» (Reuters)
