Hva er det europeiske politiske fellesskapet?
En ny diskusjonsklubb mellom europeiske land og deres naboer, som skal få europeiske land til å handle tettere sammen i verden. Om sikkerhet eller energiforsyning. Ideen ble fløt i mars av Frankrikes president Macron, kort tid etter den russiske invasjonen av Ukraina. Til å begynne med virket dette som en innrømmelse for en rekke EU-kandidatland som hadde ventet i årevis. Dette så også ut til å blidgjøre Ukraina, som gjerne vil bli kandidatmedlem, men det er nå gjort. Nå er det fremfor alt en gigantisk diplomatisk konsultasjon, for å gjøre en samtale mulig.
Hvorfor er dette så viktig?
Europa leter etter nye venner, allianser i krigstid. De 27 medlemslandene i EU ønsker å ha bedre kontakter med sine naboer. På grunn av krigen i Ukraina og forverringen av forholdet til Russland, men også for å motvekt Kina. Kritikere frykter nok en snakkende klubb, uten konkrete resultater.
Hvem kommer alle sammen?
Alle 27 europeiske medlemsland, pluss 17 andre land. Noen er frivillig ikke medlemmer av EU (Sveits, Norge) eller har nettopp forlatt den (Storbritannia). Noen land har vært kandidater i årevis (Tyrkia, Nord-Makedonia, Montenegro, Albania, Serbia) eller har nettopp blitt kandidatmedlemmer (Moldova og Ukraina). Faktisk er hver nabo til Europa invitert:
Ifølge en seniordiplomat er det viktig at Storbritannias statsminister Truss og Tyrkias president Erdogan møter opp. Britene har kranglet i flere måneder med Brussel om konsekvensene av Brexit. Forholdet til Tyrkia er direkte dårlig. Norges ankomst er også viktig, da dette landet blir stadig viktigere for energi i Europa.
Det er også noen få land som er uenige med hverandre. Det er ofte spenninger mellom Hellas og Tyrkia, men det er faktisk en krig mellom Aserbajdsjan og Armenia. Dette kan skape spenning når lederne i disse landene er sammen i samme rom.
Hva mener Nederland?
Statsminister Rutte sa at han var «umiddelbart entusiastisk». Han er i nær kontakt med Frankrikes president Macron og ønsket å utvikle ideen. Han gjorde det sammen med den albanske statsministeren, Edi Rama. Rutte og Rama publiserte en felles artikkel denne uken. «EPG skal være et arbeidsrom hvor vi kan møtes og gjøre forretninger, enten vi er EU-medlemmer eller ikke», skriver de. Rutte og Rama ønsker å diskutere energi, klima og handel. Det er ifølge de to lederne «en avgjørende mulighet» til å ta opp «delte utfordringer».
Hva er inni ?
Det blir ingen spesiell Praha-uttalelse eller felles konklusjon. «Møtet er budskapet», ifølge en diplomat: det handler om selve møtet. Samtidig er EU opptatt av å lete etter nye allierte. Det er mange konsultasjoner med Norge, fordi det landet er ekstremt viktig for gassforsyningen. Men EU gjør også forretninger med mindre kule land. For eksempel ble en stor energiavtale signert med Aserbajdsjan. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen ler høyt i Baku mens landet er i krig med nabolandet Armenia. For eksempel tvinger energikrisen og aversjonen mot Russland fram nye allierte, der Brussel ikke ønsket å bli sett før.
Og hvordan fortsetter det?
Det forventes ikke at EPG nå blir en slags XL for EU. Håpet er at lederne i de 44 landene kan møtes oftere. Kanskje om seks måneder eller neste år, ifølge en senior diplomat. Dersom det da etableres flere kontakter mellom EU og naboland, oppleves dette som en gevinst i tider med krig og usikkerhet.