En Koran ble satt i brann ved den tyrkiske ambassaden i Stockholm forrige uke. Ren provokasjon, spør du meg, selv om mange er uenige og vurderer denne ytringsfriheten. Men hvis du vet at å ødelegge en Koran er den største fornærmelsen mot muslimer, og du gjør det bevisst uansett, faller det inn under denne overskriften?
Høyre-aktivisten Rasmus Paludan hadde på forhånd varslet at han ville sette fyr på en Koran. Ved sin handling ønsket han å rette oppmerksomheten mot forhandlingene med Tyrkia om svensk medlemskap i NATO. Politiet hadde autorisert handlingen hans, det hadde ikke den svenske regjeringen. Den svenske utenriksministeren Tobias Billström kalte Paludans handling en «forferdelig islamofobisk provokasjon», mens svensk politi derfor tolket den som et tydelig uttrykk for ytringsfrihet.
Paludan lyktes med sin handling, fordi forhandlingene mellom Tyrkia og Sverige om spørsmålet om å bli med i NATO går dårlig. Landets største fiende er PKK, og derfor har president Erdogan satt som betingelse for Sveriges medlemskap at landet utleverer tyrkiske PKK-tilhengere til sitt territorium. Den kurdiske partilederen Demirtas har vært varetektsfengslet i Tyrkia siden 2016. Tyrkia hevder at opposisjonspartiet HDP har koblinger til PKK, men HDP avviser dette.
Etter brenningen av Koranen i forrige uke vil Tyrkia ikke lenger gå med på Sveriges NATO-medlemskap. Erdogan sa det til og med bokstavelig: «Du burde ha vist respekt for Tyrkia og den islamske verden. Du kan også glemme NATO… Tro ikke vi kommer til å godkjenne dette….»
Også i Norge er det ingen nøling med å brenne Koranen, som under en demonstrasjon fra aksjonsgruppen SIAN, hvis slagord er: stopp islamiseringen av Norge. At de to hendelsene fant sted på skandinavisk territorium kan forklares med den ekstreme høyresiden forankret i skandinavisk historie: Det har alltid vært motstand mot innvandring og mot det flerkulturelle samfunnet. Først mot ankomsten av store grupper asylsøkere, så mot muslimer.
I mellomtiden har anti-Koran-trenden også spredt seg til Nederland. Vår sterke Pegida-formann, Erwin Wagensveld, hadde også sin ytringsfrihet forrige uke. Under en demonstrasjon foran den midlertidige bygningen til Representantenes hus, rev han opp en Koran. Hvilken originalitet.
Saken er at du ikke kan forby det i et demokratisk land, fordi å ødelegge en Koran anses som ytringsfrihet. Noe jeg, en forkjemper for ytringsfrihet, er absolutt uenig i. Å bevisst fornærme og skade muslimer er mikroaggresjon. Og islam er ikke en barbarisk religion, selv om denne religionen misbrukes av menn med barbariske hensikter i land som Afghanistan og Iran.
Faktisk er det islamofobi å brenne en Koran. Tross alt støtter du hat mot muslimer hvis du er for å brenne en Koran. Islamofobi bør få like mye oppmerksomhet som antisemittisme og homofobi, spesielt i Nederland, der mennesker med islamsk bakgrunn bor. Sannheten er at islam er den mest foraktede religionen i verden. Men ikke alle muslimer er terrorister. Og ikke alle uttrykk er ytringsfriheten.
