FN er bekymret for henrettelsene av krigsfanger

av MDR CURRENT

Fra og med 24. mars 2023 kl. 22.43.

FN klager over de vilkårlige henrettelsene av krigsfanger på russisk og ukrainsk side. Overgrep og tortur er også utbredt, ifølge en FN-rapport. I Skandinavia samler flere land sitt luftvern mot en russisk trussel. Mer informasjon om utviklingen av krigen i Ukraina og konsekvensene her i nyhetsbloggen.

Det er vanskelig å rapportere om Ukraina ettersom det er få uavhengige medierepresentanter i landet på grunn av kampene. Informasjonen kommer hovedsakelig fra den ukrainske regjeringen og forsvarsdepartementet i Russland, som imidlertid er vanskelig å verifisere.

22:37 | Russland anklager Slovakia for å ha brutt jagerflykontrakten

Russland har anklaget Slovakia for å ha brutt en kontrakt om å levere MiG-29 jagerfly fra sovjettiden til Ukraina. Federal Military-Technical Cooperation Service refererte til en kontrakt fra 1997, ifølge hvilken det ikke var tillatt å overlate maskinene til en annen stat uten russisk samtykke. Moskva snakket om en «uvennlig handling» og et brudd på Slovakias internasjonale forpliktelser.

Slovakisk politikk har ennå ikke offentlig svart på de russiske påstandene. Slovakia leverte fire fly til Ukraina torsdag, og ni til følger etter.

21:07 | FN bekymret for henrettelser av krigsfanger i Ukraina

Matilda Bogner, leder av FNs menneskerettighetsoppdrag, under et besøk i Lugansk-regionen i august i fjor.
Bilderettigheter: imago images/ITAR-TASS

FN har anklaget Russland og Ukraina for vilkårlige henrettelser av krigsfanger uten rettssak. Lederen for FNs menneskerettighetsovervåkingsmisjon i Ukraina, Matilda Bogner, sa at hun var «dypt bekymret» for henrettelsene.

For en rapporten ble offentliggjort fredag Ifølge FN har de også intervjuet mer enn 400 personer fra begge sider som er eller har vært krigsfanger. Russland har blitt anklaget for ikke å gi internasjonale overvåkingsteam tilgang til ukrainske fanger. De fleste av de over 200 ukrainerne som allerede er løslatt har rapportert overgrep. «En god halvpart» av de 200 russiske krigsfangene som ble intervjuet, rapporterte om mishandling og tortur av de ukrainske væpnede styrkene eller SBUs hemmelige tjeneste.

20:51 | De nordiske landene ønsker å samle luftforsvaret

Sverige, Norge, Finland og Danmark har annonsert planer om et samlet nordisk luftvern mot en russisk trussel. En tilsvarende intensjonserklæring ble signert forrige uke ved Ramstein Air Base i Tyskland i nærvær av senior amerikansk militærpersonell, sa de. Den danske flyvåpensjefen Jan Dam sa til nyhetsbyrået Reuters at luftvåpenlåsen ble utløst av Russlands invasjon av Ukraina. Til sammen hadde de fire landene like mange kampfly som et stort europeisk land.

Ifølge Dam bør luftovervåking også justeres slik at de fire statene får tilgang til de respektive radardataene. Sverige og Finland ønsker å bli med i NATO. Så langt har imidlertid Tyrkia og Ungarn blokkert medlemskap.

18:03 | USA skjerper sanksjonene mot Hviterussland

Den amerikanske regjeringen har ytterligere skjerpet sanksjonene mot Hviterussland. Som annonsert av det amerikanske finansdepartementet, er straffetiltakene rettet mot to statseide selskaper, den sentrale valgkommisjonen, leder Alexander Lukasjenkos presidentfly og flere enkeltpersoner. Alle eiendeler til de berørte i USA ville bli frosset. I tillegg ble det gitt visumrestriksjoner mot 14 personer.

Det amerikanske utenriksdepartementet begrunnet skjerpingen av sanksjonene blant annet med støtte fra Lukasjenko-regjeringen til den russiske angrepskrigen mot Ukraina. I tillegg henviste myndigheten til regimets brutale handlinger mot den demokratiske bevegelsen i Hviterussland og brudd på menneskerettighetene.

Oppdatert klokken 15.32. | Ukraina: flere døde i russiske missilangrep

Ifølge ukrainske rapporter ble flere mennesker drept i russiske angrep øst i landet. Ifølge nødetatene ble tre personer drept og to andre såret i et rakettangrep mot byen Kostyantynivka øst i Ukraina. Et humanitært støttesenter ble truffet i angrepet. Blant ofrene er tre internt fordrevne fra Bakhmut, Chasiv Yar og Opytne. Det russiske militæret sa i mellomtiden at det traff et «ammunisjonslager tilhørende utenlandske leiesoldater» i Kostyantynivka. Kostyantynivka ligger omtrent 25 kilometer vest for byen Bakhmut, som har vært omstridt i flere måneder.

Den ukrainske hærens pressetjeneste rapporterte angrep på åtte ukrainske regioner via Telegram. Minst ni sivile ble drept og 26 andre såret på én dag. 122 bosetninger ble bombet.

06:40 | NATOs spydspisssoldater trener i Thuringia

Marienbergs 371 Panzergrenadier Bataljon tilbrakte en uke i felttrening i Bad Salzungen, Thuringia. Militæret tilhører «spydspissen» i NATO. I en nødsituasjon er de raskt klare til bruk.

03:07 | Blinken utelukker ikke langsiktige forhandlinger om Ukrainas grenser

USAs utenriksminister Antony Blinken utelukker ikke langsiktige forhandlinger om Ukrainas fremtidige grenser. Men avgjørelsen er opp til ukrainerne, sa han torsdag for en parlamentarisk komité i Washington. Enhver fredsavtale må være «rettferdig og varig».

Blinken understreket at Ukrainas uavhengighet og territorielle integritet må bevares. Ifølge observatører indikerte lederen for det amerikanske diplomati at Washington ikke tror at det er sannsynlig at troppene i Kiev tar igjen alle de ukrainske områdene okkupert av Russland – spesielt Krim.

00:26 | Zelenskyj vil ha moderne jagerfly

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy oppfordrer EU til å skaffe vestlige jagerfly for å forsvare seg mot den russiske aggressoren. «Vi trenger moderne fly», sa Zelenskyj torsdag på EU-toppmøtet, som han ble koblet til via video. Samtidig takket han Polen og Slovakia for beslutningen om å levere sovjetiske MiG-29 jagerfly.

EUs rådspresident Charles Michel og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen understreket bare at beslutningen om å levere slike jagerfly må tas av de enkelte medlemslandene.

Slovakia kunngjorde torsdag at de hadde overlevert de fire første av sine 13 krigsfly som ble lovet til Ukraina.

12:10 | EU-toppmøtet ser fortsatt risiko i energiforsyningen

EUs stats- og regjeringssjefer ser fortsatt risikoen for energimangel. Situasjonen i EU har blitt bedre, ifølge en uttalelse vedtatt på EU-toppmøtet torsdag. Likevel bør EU-kommisjonen og medlemslandene legge til rette for neste fyringssesong. De oppfordret også selskaper til å bruke den nye plattformen til felles gasskjøp.

I henhold til stats- og regjeringssjefenes vilje skal reformen av det europeiske elektrisitetsmarkedet som nylig ble foreslått av Kommisjonen, vedtas innen utgangen av året. Kommisjonens forslag gir lettelser hovedsakelig gjennom langsiktige kontrakter for elektrisitetsproduksjon fra fornybar energi og kjernekraft.

12:00 | Nyhetsblogg for fredag ​​24. mars 2023

Hei, i vår nyhetsblogg holder vi deg oppdatert med utviklingen i krigen i Ukraina. Nyheter vises her hele dagen.

Kilder: inkludert AFP, dpa, Reuters, MDR

Dette temaet på agendaen:MDR NYHETER | Nyheter radio | 23. mars 2023 | 06:00

cristiano mbappe

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *