Moskva/Minsk/Berlin (dpa) – Kreml-leder Vladimir Putin lener seg tilbake i stolen og kunngjør rolig stasjonering av taktiske atomvåpen i Hviterussland på russisk statsfjernsyn. Nyheter fra Moskva gikk lynraskt rundt lørdag kveld. For første gang bringer 70-åringen nå atomraketter nærmere EU og NATO.
Dette er en ny konkret atomtrussel, etter at Putin allerede brakte strategiske atomvåpen til økt beredskap under krigen i Ukraina – for å avskrekke NATO. Putin vil gjøre stemmen sin hørt igjen og vise at han ikke bløffer, men handler.
NATO, sammen med vestlige politikere og forståsegpåere, avfeide for det meste søndagens avgjørelse som bare et forsøk på trusler. Det er enstemmig enighet om at Putins hovedmål er å bryte Vestens militære støtte til Ukraina. Ukraina vitnet også om Putins frykt: Kreml-lederen reagerte på denne måten fordi han fryktet å tape angrepskrigen som startet i februar 2022.
Verken Vesten eller Ukraina ønsker å la seg imponere av Putins muskelsvingninger. Eksperter fra US Institute for War Studies (ISW) klarer heller ikke å se den økende faren for en mulig atomkrig. Risikoen er fortsatt «ekstremt lav». Ifølge ISW-analysen har Russland allerede vært i stand til å nå et hvilket som helst punkt på jorden med sine atomvåpen, men det trenger ikke sin allierte Hviterussland for det.
Putin: Fly og atomraketter i Hviterussland
Ifølge Putin er ti fly i Hviterussland allerede konvertert slik at de kan bære våpnene. Det finnes også Iskander-missiler som kan utstyres med atomstridshoder. Våpentrening bør starte allerede mandag om en uke, sa Putin i et intervju med TV-kanalen Rossiya-24. Depotene for rakettene skal da være klare 1. juli.
Og lederen av Kreml understreker også at Russland ikke bryter sine internasjonale forpliktelser til ikke-spredning av atomvåpen. Årsaken: Russland gir ikke avkall på kontroll over våpnene, men beholder dem bare der. Det samme gjorde USA. «Vi gjør bare det de har gjort i flere tiår», sa han og refererte til amerikanske atomvåpen i Europa.
Uavhengige russiske observatører ser på Putins beslutning som en «panikkreaksjon» på vestlige våpenforsendelser til Ukraina. Ifølge statsviter Abbas Galljamov har ikke Putin lenger en strategi. — Det er derfor det vugger frem og tilbake.
Faktisk, sist tirsdag, da han møtte det kinesiske parti- og statslederen Xi Jinping i Moskva, ga Putin en uttalelse der Moskva og Beijing uttalte seg mot stasjonering av atomvåpen i tredjeland. Forespørselen ble imidlertid rettet til USA. Putin har gjentatte ganger krevd at landet trekker atomvåpnene sine fra Tyskland.
Fordi det er håpløst vil han kanskje nå ha hevn – og velger ikke den russiske Østersjøregionen Kaliningrad, som ligger mellom Polen og de baltiske statene, men Hviterussland i nærheten av Ukraina og med direkte utsikt til krigen. Putin, som har støttet Alexander Lukasjenko siden presidentvalget i 2020, som ikke ble anerkjent i Vesten, hadde også brukt militærbaser i Hviterussland til angrep i krigen mot Ukraina.
«Kjernekraft» Hviterussland er fortsatt avhengig av Moskva
I Hviterussland anser leder Alexander Lukasjenko nå den tidligere sovjetrepublikken som en ny «atommakt», selv om Russland teknisk og militært har kontroll. I lys av spenningene med Vesten, hadde Lukasjenko allerede bedt Russland om å stasjonere atomvåpen før krigen. Han fikk også endret grunnloven, som ikke lenger anerkjenner statusen som en atomvåpenfri stat.
Hviterussland mottar nå atomraketter for første gang siden 1990-tallet, etter frivillig å ha gitt opp sine atomvåpen etter Sovjetunionens kollaps. Lukasjenko hadde tidligere antydet at Russland var rasende forrige uke over den planlagte leveringen av pansergjennomtrengende britisk uranammunisjon til Ukraina. Det var imidlertid i utgangspunktet ingen ny kommentar fra Minsk.
Ifølge eksperter konsoliderer Russland nå sin militære innflytelse i Hviterussland. Den hviterussiske statsviteren Alexander Klaskowski sa at Russland holdt Hviterussland som gissel med sin «atomutpressing». For landet er det en økende fare for å bli målet for kjernefysisk gjengjeldelse dersom Russland skyter atomraketter derfra. Lukasjenko har på sin side alltid sagt at han fremfor alt var opptatt av å avskrekke NATO-land.
Mange atomvåpen er lagret i EU
USA har lenge plantet atombomber i flere europeiske land som en del av sin atomavskrekking. Det er ingen offisiell informasjon om dette, men amerikanske atomvåpen antas fortsatt å være lagret i Nederland, Belgia, Italia og Tyskland, samt på den amerikanske flyvåpenbasen i Incirlik i den asiatiske delen av Tyrkia. Ifølge ekspertestimat skal det fortsatt være rundt 100 totalt.
Bombene er 3,58 meter lange, ligner små raketter og har en eksplosiv kraft på opptil 50 kilotonn, omtrent 13 ganger så stor som den første amerikanske atombomben, som nesten fullstendig ødela den japanske byen Hiroshima i 1945. To andre NATO-land, Storbritannia og Frankrike, har sine egne atomvåpen.
Opptil 20 amerikanske atombomber antas å være stasjonert ved Bundeswehr-flybasen i Büchel i Eifel i Rheinland-Pfalz, som skal brukes med Bundeswehr-jagerfly i en nødssituasjon. I årene før krigen i Ukraina hadde seniorpolitikere fra de regjerende partiene, SPD, De Grønne og FDP, aksjonert for tilbaketrekking av våpen. Denne diskusjonen stilnet imidlertid med den russiske invasjonen av Ukraina og Putins atomtrusler.
Som svar på stasjoneringen av russiske bomber i Hviterussland, kan NATOs østlige partneres oppfordring om atomvåpen bli sterkere. Polens president Andrzej Duda hadde allerede uttrykt sin grunnleggende interesse i oktober i fjor. «Potensielt er det alltid mulighet for å delta i NATOs atomdeling. Vi spurte amerikanske ledere om USA vurderte en slik mulighet. Emnet er åpent, sa Duda til det polske magasinet Gazeta Polska den gang.
Hviterussland grenser til NATO-statene Polen, Latvia og Litauen. Det har ikke vært stasjonert atomvåpen i noen av disse statene, og heller ikke i de andre NATO-statene, Estland og Norge som grenser til Russland.
