Etter angrepene på Nord Stream-gassrørledningene forsterker Norge overvåkingen i Nordsjøen: hele Europa er knyttet til Europipe I-gassrørledningen.
En Europipe Gassco-rørledning fra Norge til Europa nær Emden (animasjon)Grafikk: Gassco
Etter angrepene på Nord Streams gassrørledninger har Norge trappet opp overvåkingen av sin gassinfrastruktur. Fremfor alt konsentrerer Norge seg om gassrørledningen Europipe I, som er avgjørende for transport av gass til Europa. Den forbinder Draupner E-plattformen i Nordsjøen med en mottaksterminal i Dornum på den tyske kysten. Den er 620 kilometer lang. BalticPipe er også viktig for norske leveranser.
Norges ambassadør i Tyskland, Torgeir Larsen, sa til Berliner Zeitung at infrastruktursikkerhet var «en av de store problemene» i Norge. Larsen: «Hvis noen ønsker å stenge Europa, så er gassinfrastruktur i Nordsjøen definitivt et mål. Det er selvsagt ingen garanti for at vi forhindrer alle mulige ting. Men vi har trappet opp vår overvåking for å minimere risikoen.
Skaden et angrep på Europipe jeg ville forårsake ville være betydelig. «Nord Stream 1 og 2 var døde rør. En eksplosjon ved Europipe I ville vært et stort problem. Denne rørledningen er full og forsyner hele Europa, sier Larsen. Etter Nord Stream-angrepene sjekket Norge sin gassinfrastruktur med undervannsdroner. Det ble tilsynelatende ikke registrert noen mistenkelig aktivitet. Ambassadør Larsen: «Vi har 9000 kilometer med gassrørledninger. Vi sjekket alt. For å sørge for sikkerhet samarbeider private selskaper, offentlige etater, politi og marine. For den norske basen kan vi si at den er godt overvåket av politi og marine.
I fremtiden vil overvåkingen drives enda mer fra et militært perspektiv: «Alle aktører – militære, private, politi – jobber sammen for å sikre infrastrukturen og samarbeider med europeiske partnerland, fordi Nordsjøen og Østersjøen ikke er nasjonale indre farvann. Norge og Tyskland har tatt initiativet til å forankre denne alliansen i NATO.» Den norske regjeringen ser en økende trussel fra Russland: «Våre sivile og militære etterretningstjenester har observert mange flere russiske etterretningsaktiviteter i Norge det siste året», sa ambassadør Larsen.
Ambassadøren ønsker ikke å komme med uttalelser om Seymout Hershs forskning på angrepene på Nord Stream som går utover den norske regjeringens kommentarer. Den peker på «feil i Hershs forskning da de avdekket flere faktasjekker» og siterer «Filter Nyheter» som kilde. Den private bloggen er imidlertid kun tilgjengelig ved registrering.
Norge gikk inn i bresjen som gassleverandør etter tapet av russisk gassimport etter den russiske invasjonen av Ukraina. Torgeir Larsen: «Den russiske angrepskrigen var en uforutsigbar hendelse, og vi måtte reagere og øke gasseksporten». Gass er en «overgangs- og fortsatt viktig teknologi». Uten russisk gass har Europa et problem.
Selskaper som opererer på den norske basen eksporterte ti prosent mer gass til Europa i fjor. – Andelen som også ble levert til Tyskland tilsvarer rundt 40 til 50 prosent av den tyske lagerkapasiteten, forklarer Larsen. Norske bedrifter ønsker også å «fortsette å levere høye volumer», ifølge Larsen. Tilnærmingen er pragmatisk: «Vi er i en overgangsfase mot fornybar energi, men vi må reagere fleksibelt på hendelser.
Larsen ser likevel ikke noe alternativ til å gå over til fornybar. Han ser landet sitt godt forberedt på transformasjonen: «Vi nordmenn er heldige som kan si: vi har olje, gass og klima. Norsk oljeindustri bør lede endringen. Ambassadør Larsen: «Forvandlingen ser slik ut: Ingeniører som bygde en rigg for noen år siden bygger nå vindmøller til havs. Bransjen endrer seg ikke plutselig, alt smelter sammen. Ta Stavanger: for ti år siden var det et rent olje- og gassknutepunkt. Dette har endret seg, i dag holder også viktige bedrifter innen fornybar energi til der.
Energi er fortsatt en viktig del av statens inntekter. Den ene er «midt i transformasjonen og derfor omorganiseringen av energisektoren». Det er tett samarbeid med Tyskland på alle områder: «Da vi begynte å utvikle vannkraft for 100 år siden, spilte tyske ingeniører en avgjørende rolle. Vi bruker også mye tysk teknologi innen olje og gass, sier Larsen. Når det gjelder fornybar energi, legges det også vekt på samarbeid med Tyskland for vindkraft, hydrogen og batterier.
Med hydrogen er det derimot «fortsatt mye usikkerhet fordi vi ennå ikke har hatt et marked hvor det omsettes store volumer med hydrogen». Det er heller ikke en pris bestemt av markedet. Norge ønsker å bygge ut vindenergi betydelig, «fordi vi har mye vind i Nordsjøen». Den største debatten som pågår i Norge akkurat nå er «vindmøllestriden». Larsen: «Vi må selvfølgelig også vurdere naturvern. Men til syvende og sist vil vi ikke kunne unngå å forstørre vindturbinene massivt.
I motsetning til Tyskland, opplever Norge en elektrisitetskrise. Larsen: «Vi gjør nesten alt med strøm. Vi bruker nesten aldri gass. Oljefyr har vært forbudt her lenge, vi varmer med strøm. Men nå har vi problemet med at prisen på elektrisitet er knyttet til prisen på gass – elektrisitet pleide å være veldig billig, men nå er det mye dyrere. Det har med bensinpriser å gjøre, men også med fjorårets tørke. Derfor er ikke vannmagasinene like fulle, men vannkraft er en viktig energikilde og vi må produsere mer strøm. Norge klarer seg ikke uten strøm på grunn av sin industri. Markedet «hjelper til transformasjon fordi etterspørselen har endret seg. Offentlig press tvinger oss til å transformere oss selv. I motsetning til andre land har Norge utmerkede ladestrukturer: «Du kan kjøre elbil hvor som helst i Norge uten å måtte bekymre deg for lading», sier Larsen. Norge begynner sakte å skattlegge elbiler tyngre. Men i Norge er det «betydelig billigere å kjøpe elbil enn en sammenlignbar forbrenningsmotor».
Det norske samfunnet er sterkt avhengig av ideen om solidaritet. Det er en pensjonskasse som regulerer alderspensjon for fremtidige generasjoner. Bruken av pensjonskassemidler er strengt regulert. Den såkalte handlingsregelen sier at regjeringen kun kan ta ut inntil tre prosent av fondsvolumet – antatt avkastning – og legge det til budsjettet. Landet er imidlertid ikke en øy av de velsignede, ettersom pensjonsfondet er avhengig av utviklingen i globale aksjemarkeder. Ambassadør Larsen: «Fondet gikk med et tap på 155 milliarder euro i 2022 (kurs ved utgangen av 2022), som tilsvarer 14 %.»
