Entusiastiske brettspillere kjenner situasjonen: når slutten av spillet i «Monopoly» eller «DKT» nærmer seg for hver tur, eier vanligvis én person like mange eiendommer som alle de andre til sammen. Hvis det i tillegg er leiligheter eller hoteller på disse lekeplassene, blir forbipasserende ofte bedt om å betale og den private formuen fortsetter å stige. Fordelingen av rikdom i det virkelige liv er lik den på slutten av et slikt brettspill.
Globalt har rikdom alltid vært ulikt fordelt. Selv om gapet mellom vestlige land og raskt voksende «fremvoksende land» som India, Sør-Afrika eller landene i Persiabukta har blitt mindre, har globale ulikheter holdt seg høye. De 10 prosent beste inntektene står nå for halvparten av verdens inntekt. Gapet er enda større når det gjelder privat formue: de rikeste 10% av verdens befolkning eier nå omtrent tre fjerdedeler av verdens formue, mens de nederste 50% ikke har noen betydelig formue. .
Mye tilhører noen få
Eiendom, finansielle eiendeler og varige goder er også ujevnt fordelt i Østerrike: Oesterreichische Nationalbank (OeNB) anslår at den rikeste 1% av befolkningen eier 30-50% av alle eiendeler i Østerrike. Det finnes ingen detaljerte tall på dette, da denne lille gruppen vanligvis ikke er registrert i stikkprøver for undersøkelser. Sammen med andre velstående folk driver millionærarvingen Marlene Engelhorn for en rettferdig fordeling av rikdommen. Under en fotokampanje med Djaffar Shalchi, grunnleggeren av «Millionaires for Humanity», en gruppe på mer enn 80 millionærer, argumenterte Engelhorn tirsdag for en formuesskatt for den rikeste 1% av befolkningen. «Det er på tide at selv de lettsinnede bidrar til samfunnet, og gjør det på en demokratisk måte gjennom formuesskatter».
En slik skatt eksisterte allerede i Østerrike frem til 1993. Med en skattesats på 1 % ga dette inn litt mer enn 600 millioner euro per år på den tiden, men var allerede effektiv for eiendeler på rundt 10 900 euro. Den ble avskaffet av SPÖs finansminister Ferdinand Lacina. En arve- og gaveavgift ble også opphevet i 2008. Årsaken til dette var eiendomsvurderingsregler, som hadde brutt med likhetsprinsippet.
Disse to utviklingene har redusert skatten på formue fra mer enn 4 % til under 1,5 %. Dette plasserer den blant de fem landene med lavest formuesskatt i en OECD-sammenlikning. Samtidig ligger Østerrike på tredjeplass i en OECD-sammenlikning når det gjelder skatt og bidragssatser, noe som også gjenspeiles i ønsket om å orientere skattesystemet annerledes. I følge en Sora-studie publisert i begynnelsen av april, favoriserer to tredjedeler av befolkningen høyere skatter på velstående mennesker og bedriftsoverskudd.
De rike drar
En slik «skatt på de rike» skaper imidlertid problemer over hele verden – spesielt når strukturen er svært forskjellig i ulike land eller regioner. I Frankrike førte formuesskatten til at mange millionærer forlot landet og president Emmanuel Macron skrotet til slutt formuesskatten for å beholde innenlandske investorer i Frankrike. Gottfried Schellmann, skatterådgiver og ekspert på internasjonal selskapsbeskatning, frykter lignende utvikling for en mulig europeisk formuesskatt. – Dersom en slik skatt skulle innføres i EU, kan det forventes at mange topputøvere vil gå ut. Vi ser allerede velstående pensjonister emigrere fra Østerrike, til for eksempel Spania, Portugal eller Dubai, sier Schellmann.
Han anser det også som problematisk at kursgevinster ikke først og fremst beskattes. «Selv sveitserne unngår denne typen skatt i størst mulig grad fordi bedriftseiere må betale skatt på næringsmidler. Det samme skjer for tiden i Norge, hvor det innføres en formuesskatt for staten mellom 0,3 og 0,7% for lokalsamfunnene.» , forklarer Schellmann.
Når noen anses som velstående er til syvende og sist en politisk avgjørelse. — I Norge er det for eksempel 1 700 000 kroner, sier Schellmann. I Tyskland etterlyste rektor Werner Kogler (De Grønne) nylig en «millionærskatt» for «millionærarvinger» – altså folk som arver «store herskapshus» eller «blokker av astronomiske handlinger». SPÖ har også gjentatte ganger tatt til orde for en «millionærskatt» tidligere. Fra 1 million til 10 millioner euro bør dette være 0,5 %, for eiendeler over 1 %.
Formuesskatt mot fattigdom og økende helsekostnader
«Med en formuesskatt kan fattigdom elimineres på alle nivåer og økningen i helseutgifter finansieres,» sa Mattias Muckenhuber fra Momentum Institute, nær de ansatte. Muckenhuber nevner også andre ulikheter. 80 % av leieinntektene ville gå til den rikeste tiendedelen av befolkningen. Dette er tilsvarende for global CO2– Utslipp: Global Inequality Report 2022 viser at de 10 % største utslippene er ansvarlige for nesten 50 % av alle utslipp, mens de 50 % med de laveste utslippene er ansvarlige for litt over 10 % av de totale utslippene.
Schellmann tror ikke det vil finnes en globalt koordinert løsning på denne ulikheten i fremtiden. «Jeg utelukker det for USA, og verken Kina eller Russland ville delta.» Det er imidlertid mulig på europeisk nivå, «fordi skattepolitikken i stor grad er diktert av europeiske institusjoner». Resultatet kan bli et enhetlig skattegrunnlag og skatteinnkreving av medlemsstatene.
Mer på wienerzeitung.at Kommentarer til denne artikkelen
