Sentralbankene fortsetter å stramme inn pengeforholdene for å kontrollere den raske prisveksten. Og i praktisk talt alle tilfeller advarer analytikere og sentralbankfolk selv allerede om at rentene har nådd rekordhøyder som ikke ble sett under finanskrisen i 2008/2009.
Det blir stadig tydeligere at «Rusnok Bank Council» reagerte riktig og resten av verden fulgte etter. Torsdag besluttet sentralbankfolk i Storbritannia, Sveits og Norge å heve renten.
Storbritannias Bank of England til og med Bloomberg-analytikere fikk betegnelsen «overraskende» for sin renteøkning på 50 basispunkter til 5 %, og guvernøren, Andrew Bailey, fikk tilbakeslag fra regjeringen og boliglångivere.
Før beslutningen ville bare 35 % av de spurte ekspertene satse på at rentene kunne hoppe slik, rapporterte Bloomberg. I tidligere innstrammingssykluser lettet Bank of England – og nå tråkket den på det igjen. Slik «besluttsomhet» skjedde sist med banken på 1980-tallet.
Av denne grunn har keeperne av pundet blitt kritisert for å undervurdere inflasjonen og ikke bekjempe den med den utholdenheten den fortjener. Analytikere vurderte torsdagens haukiske trekk som et forsøk på å få initiativ og troverdighet.
«En dypere nedgang i den britiske økonomien vil være en ubehagelig, men nødvendig konsekvens av pengepolitikken,» spådde Seema Shah, sjefanalytiker ved Principal Asset Management.
Bankfolk gjentok at de ville heve rentene ytterligere om nødvendig, kanskje så mye som 6%. Samtidig er de allerede de høyeste de siste 15 årene. Men hos dem er inflasjonen også høyest – den underliggende inflasjonen, det vil si uten uoversiktlige elementer som energi- og matvarepriser, overstiger alle land tilknyttet G7-klubben, mens generell inflasjon i fjor gjentok den 41-årige rekorden med en høy på 11,1 %.
«Økonomien gjør det bedre enn forventet, men inflasjonen er fortsatt for høy og vi må håndtere det,» sa Bailey. «Vi vet at det er vanskelig – mange som har boliglån eller lån vil forståelig nok være bekymret for hva dette betyr for dem. Men hvis vi ikke hever renten nå, kan det bli enda verre senere, sa guvernøren i Bank of England.
Rentene stiger i Sveits og Norge
Sveitserne hevet også rentene, den eneste forskjellen var omfanget av inflasjonsbrannen og omfanget av reaksjonen på den. Fra et britisk, enn si tsjekkisk, perspektiv er 2,2 % prisvekst et drømmemål, men den sveitsiske sentralbanken ønsker en inflasjon mellom null og to %.
Ikke bare er 2,2 % utelukket, men bankfolk er bekymret for oppgangen, så de presset rentene til 1,75 %, og advarer om at de kan gå enda høyere. Til tross for alt har de allerede slått rekord med torsdagens avgjørelse, fordi sølvet i sveitserkorset er det dyreste siden 2008.
Et annet tiltak som sentralbanken i erklæringen foretar er intervensjoner til fordel for sveitserfrancen. Mens den for noen år siden forsøkte å svekke den, bruker den nå de akkumulerte valutareservene til å styrke den og gjøre importerte varer billigere.
Norges sentralbank nådde også sitt høyeste nivå på femten år, og hevet basisrenten med 50 poeng til 3,75 %.
Fed tok en pause, ECB fortsetter å stige
Den europeiske sentralbanken begynte også å stramme inn pengepolitikken i juli i fjor og i juni hevet renten for åttende gang på rad, etter først å ha famlet da dens representanter så den nærme inflasjonsbølgen som et midlertidig fenomen. Og innsatsen hans er fortsatt ikke over. Inflasjonen i eurosonen stoppet på 6 % i mai.
Derimot stoppet den amerikanske sentralbanken, Fed, denne måneden etter ti trinn høyere, og la renten ligge i området 5-5,25 %. Fed-sjef Jerome Powell har imidlertid advart om at de kan stige ytterligere et halvt prosentpoeng innen utgangen av året. Inflasjonen i USA falt til 4 % i mai fra 4,9 % i april, men kjerneinflasjonen holdt seg over 5 %. Powell påpekte derfor at USA har kommet langt med å kontrollere prisene, men det er ikke vunnet ennå.
Den tsjekkiske nasjonalbanken var en av de første som begynte å heve renten. Under tidligere guvernør Jiří Rusnok økte han gradvis rentene til 7%. Siden ankomsten til Aleš Michl og andre medlemmer har prisene holdt seg på samme nivå.
Den innenlandske inflasjonen er imidlertid mye dårligere enn i USA, Storbritannia, Eurosonen eller kanskje Sveits. Den nådde en topp på 18 % i september i fjor, og har siden den gang gradvis falt til 11,1 % i mai – noe Michl sier er et uakseptabelt nivå. For 2024 forventer imidlertid CNB at inflasjonen vil nå 2 %.
