«Fantastisk arbeid»
NATO klamrer seg til Stoltenberg – en av grunnene er Putin
Stoltenberg: NATO klar til å forsvare seg mot «Moskva eller Minsk»
Stoltenberg-NATO klar til å forsvare seg mot Moskva eller Minsk
Ifølge generalsekretær Jens Stoltenberg er NATO klar til å forsvare seg mot enhver trussel som kommer fra «Moskva eller Minsk». På et møte med syv NATO-land i Haag advarte Litauens president Gitanas Nauseda om risikoen dersom Wagner-krigere ble stasjonert i Hviterussland.
Video: krise, krig, konflikt, politikk
Vis beskrivelse
NATOs generalsekretær Stoltenberg fortsetter. Hemmeligheten bak suksessen hans, hans fremtredende familie – og hvordan han kler seg ut.
Brussel. Dette er NATOs hovedoppgave, og det manglet ikke på ledende perspektiver. Posten som NATOs generalsekretær skulle besettes på den vestlige alliansens toppmøte i Vilnius i midten av juli – da han var den sittende. Jens Stoltenberg endelig ønsker å gå. Men nå er det klart: Den nye generalsekretæren er den gamle. Stoltenbergs periode som leder av alliansen forlenges til utgangen av 2024.
64-åringen ønsket å si farvel i fjor for å bli sjef for Norges sentralbank. Men NATO holdt det og holder det fortsatt, hovedsakelig på grunn av krigen i Ukraina: NATO-ambassadører fra de 31 medlemslandene ga tirsdag grønt lys for en ytterligere utvidelse ved hovedkvarteret i Brussel, stats- og regjeringssjefene vil bare formelt godkjenne det .
Det er en uventet vri for de mest atypiske av de 13 generalsekretærene NATO hatt så langt. I den største sikkerhetskrisen på flere tiår opptrer Stoltenberg som ansiktet til den vestlige alliansen så forsiktig, beintørt og kontrollert at selv forbundskansler Olaf Scholz fremstår som en kanonkule ved siden av ham.
NATOs generalsekretær bruker kjedsomhet som kamuflasje
Ikke la deg provosere, misforstå aldri: Norges tidligere statsminister resiterer monotont presist gjentatte fraser om Russlands president Vladimir Putin, Ukraina og vestlig forsvarsberedskap – og gjentar dem om og om igjen.et halvt dusin ganger om nødvendig med uskyldig blikk og uten følelser alltid de samme setningene. Fordi han snakker på vegne av 31 regjeringer, er det veldig viktig at han er forsiktig med språket, forklarer Stoltenberg sin fryktede robotretorikk til Brussel.
Kjedsomhet som en forkledning: bak denne fasaden skjuler det seg en dyktig diplomat og en svært menneskelig politiker – som har gjennomgått en bemerkelsesverdig transformasjon. I sin ungdom var sosialdemokraten nær maoistiske miljøer og var en militant motstander av Vietnamkrigen. Som norsk leder av Juso krevde han landet sitt ut av alliansen og var tilhenger av Willy Brandts Ostpolitik.
I 2000 ble han statsminister i Arbeiderpartiet for første gang, deretter fra 2005 til 2013 for andre gang innenfor en rød-rød-grønn koalisjon. I 2011, mens han hadde makten, drepte høyreekstreme Anders Behring Breivik 77 mennesker i Oslo og på øya Utoya. Stoltenberg var også selv i fare, Breivik detonerte en bombe utenfor kontoret sitt. I denne katastrofen viste statsministeren seg å være landsfaren retning, men viste også følelser. «Vårt svar vil være mer demokrati,» sa Stoltenberg, «mer åpenhet og mer medmenneskelighet. Men aldri naivitet.
Stoltenberg: fremtredende familie, overraskende karriere
Stoltenberg kommer fra en politikerfamilie og er en blendende kjendis i Norge. Faren hans var Thorvald utenriksminister og senere FNs høykommissær for flyktninger. Mor Karin, genetikkforsker, ble statssekretær. Stoltenbergs kone er diplomat, fra 2015 til 2019 kombinerte hun privatliv og jobb og ble sendt til Brussel som Norges ambassadør i Belgia.
Hennes søster Nin, en TV-programleder og skuespillerinne, var heroinavhengig og gikk offentlig ut med sin avhengighet. Hun var medlem av en norsk narkotikapolitisk rådgivende gruppe i flere år og døde i 2014, 51 år gammel. Hans andre søster, Camilla, er epidemiolog og leder det nasjonale helsebyrået. Som en del av elektroduoen Smerz er datteren Catharina en av stjernene i den norske musikkscenen.
Etter at Stoltenberg tapte parlamentsvalget og deretter stillingen i 2013, ble han et år senere NATOs generalsekretær, foreslått av blant annet daværende kansler. Angela Merkel. Først hadde han problemer, han hadde ikke hatt så mye med hæren å gjøre til da. Men i mellomtiden har sjefen allerede forlenget den tre ganger. NATO-statene har visst ganske lenge om hans ønske om å forlate, men heller ikke de siste månedene har det vært mulig å bli enige om en etterfølger.
Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace ble ansett som mulige kandidater. Frederiksen var nærmest, hun fikk til og med en invitasjon til å snakke med USAs president Joe Biden – ettersom Det hvite hus har det siste ordet om NATOs viktigste personell.
USAs president Biden har bestemt seg: Stoltenberg må fortsette
Bare Biden var ikke overbevist. Og fordi Frederiksen, Wallace og andre kandidater ikke er uten kontroverser, selv med allierte, oppsummerer Biden tok en avgjørelse: under sitt siste besøk i midten av juni gjorde han det klart for Stoltenberg at han skulle forbli i vervet.
Generalsekretæren har gjort en «utrolig jobb,» sa Biden. Han vitnet om Stoltenbergs «imponerende lederskap» i sin holdning til krigen i Ukraina. Som andre allierte er Biden motvillig til å erstatte en erfaren leder med en nykommer midt i en krig. Og Stoltenberg, som hadde andre planer, lot seg sette i verk igjen.
Hvorfor er kontoret så viktig? Generalsekretæren representerer NATO eksternt og smir internt kompromiss mellom de 31 medlemmene, som har svært ulike interesser. Han leder møtene til de viktigste politiske organene ved hovedkvarteret i Brussel: toppmøte en gang i året, NATO-rådet med ambassadører minst tre ganger i uken, pluss ministermøter og møter i atomplanleggingsgruppen.
Han er leder for diplomati, men ikke general: NATOs militære struktur, som rapporterer til politiske ledere, ledes av en amerikansk general. Stoltenbergs oppgave er å få til sammen 31 regjeringer bak et standpunkt. Han snakker med regjeringssjefer på lik linje og tjener med nesten 300 000 euro i året omtrent like mye som kansleren.
Stoltenberg: Han temmet Trump og viser Putin det røde kortet
En av Stoltenbergs store æren er å redde NATO fra kollaps under Donald Trumps amerikanske presidentskap. Gang på gang har generalsekretæren fløyet til Washington for å møte Trump etter hans brutale trussel om en amerikaner Gå ut av NATO blidgjøre. Han bygde smart en bro for presidenten og gjorde krav på Trumps hjemmeradiostasjon på den tiden FoxNewsøkningen i forsvarsutgifter til europeiske NATO-land med nesten hundre milliarder euro er «resultatet av Trumps klare budskap».
Dette var ikke sant, men Trump feiret umiddelbart lovsangen og nærmet seg derfor NATO mindre hardt; som ikke endrer det faktum at ideen om et fornyet Trump-presidentskap vekker stor frykt i NATOs hovedkvarter. Men først har Stoltenberg fortsatt å gjøre med en krigsherre, Putin, som har skremt alliansen.
Ukrainsk krise – Den viktigste nyheten om krigen
Siden Putins angrep på Ukraina har de alliertes verdsettelse av Stoltenberg vokst ytterligere. Generalsekretæren formulerer en klar handlemåte for Vesten for å støtte Ukraina og fordømme det russiske angrepet, men reagere meget rolig i kritiske situasjoner, f.eks. Putins atomtrusler eller da en streifmissil over Ukraina styrtet i Polen. Og Stoltenberg trekker en rød linje: NATO er ikke en part i krigen og må ikke bli det.
Ukrainsk krig – bakgrunn og forklaringer av konflikten
